Tre tøffe tryner - del 1 - BilNorge.no
img
img
img
img
img
img
img
def bilnytt biljobb Bil FirmaBil YrkesBil Motorbransjen Default forside meny
bilde
img img img img img img
13 bilder i galleri
Tre tøffe tryner - del 1
BILTEST: Tre premium-stasjonsvogner får bryne seg på hverandre. Klarer den nye 5-serien å klatre til topps i klassen? Blir det stjerne-seier? Eller er det svenske alternativet det som stjeler våre hjerter?
Biltester:
bsgif Biltester
Norges største samling biltester fra bladet Bil (1996-2018).

- Innledning

Centimeter-likhet

Samtlige har 2-liters dieselmotorer, motoreffekt på 190, 190 og 194 hk, 8- eller 9-trinns automatkasser, oppgitt forbruk på mellom 0,42 og 0,49 liter på mila og utvendige mål som på det meste skiller seg 2 centimeter.

To fattige centimeter, ja. Det er nesten så man skulle tro at de tre produsentene har fått tilsendt en kasse med innvendige mål 495x190x150 centimeter, og innenfor den skal det lages stasjonsvogn.

Jeg trenger vel ikke si så mye om innpakningen. Design får være en smakssak (til tross for mitt eget argument om at design er en fordel stasjonsvogna har kontra SUV-en. Oops), men blant de tre her foretrekker jeg utseendet på Volvoen.

Den ser lang og lav ut (selv om den er kortest og høyest), og de svære hjulene – som strengt tatt ødelegger litt for komforten – fyller hjulhusene med selvsikkerhet.

Jeg er svak for de elegante «Tors hammer»-lyktene foran, og lyssignaturen bakfra er så veldig «Volvosk» at det er umulig å forveksle den med noen annen bil.

Britiske bilmedier hyller ofte Volvos veldig «skandinaviske» tilnærming til design – vi får være glad de ikke spesifiserer «svensk» – og selv oss designbortskjemte skandinaver kan la seg begeistre tydeligvis.

Men svenskene vil gni det inn, og fester like godt et lite svensk flagg i sømmen på forsetene. Det er helt greit. Det er slike detaljer man kan tillate seg når resten av interiøret er så flott.

Touch til folket
Blant de tre testbilene er Volvoen den eneste som styrer alt av multimediefunksjoner og bilinnstillinger via en berøringsskjerm. I utgangspunktet høres det ut som en dårlig løsning – spesielt med tanke på sikkerhetsimaget Volvo har bygget seg opp – men i praksis er dette blant de aller beste berøringsløsningene som finnes. Grensesnittet er fornuftig, fleksibelt og tydelig, og ikke minst raskt i bruk.

Det hadde kanskje vært fint om flere funksjoner kunne styres fra rattet, slik man kunne i forrige generasjons Volvo, men alt i alt er Sensus-løsningen veldig god. Litt finere kartgrafikk hadde vært velkomment, dog.

Berøringsskjerm har vi ikke sett i mange BMW-er de siste årene. iDrive har vært utelukkende basert på det sentrale styrehjulet på midtkonsollen, men da nye 7-serie dukket opp for et par år siden, var også iDrive berøringsdyktig.

Det har veldig få fordeler. iDrive-grensesnittet er så tilpasset bruken av styrehjulet, at å skulle trykke på skjermen gir minimal effekt. Når man samtidig kan skrive bokstaver på toppen av hjulet og skjermen er plassert så høyt og dypt på dashbordet, blir det lite annet enn en gimmick.

Winning team
Her ligger nemlig BMW-ens største ankepunkt. Det har knapt skjedd noe siden forrige generasjon 5-er. Det digitale instrumentpanelet er lite fleksibelt, og det er nesten litt rart at BMW skal oppfattes som konservative sammenlignet med Mercedes og Volvo …

Men så er det noe som heter at man ikke skal fikse noe som virker, og sånn sett gjør BMW det riktige. Det gjelder også på kjøreegenskapene. Det er her den største forskjellen mellom forrige femmer og den nye ligger. Den har beholdt kjøregleden, men lagt til en merkbar menge komfort.

LES VIDERE:

Innledning

Del 1

Del 2

Vårt valg

Testdata og poeng

toolbar_print.gif Printervennlig versjon   toolbar_mail.gif Tips en venn   Del på facebook   twitter   tilbake.gif  Tilbake til forside
annonse
logotest
Påmelding til daglig nyhetsbrev.
  
   


F-F-F-F-Facebook
pix pix pix
pix pix pix pix
pix     pix
 
pix     pix
pix     pix
   
pix     pix
pix     pix
pix   pix

 
Annonse: