TCR – Touring Car

Bilen skal ha forhjulsdrift og fire eller fem dører. Girkassen er enten original DSG eller sekvensiell TCR-standard-girkasse. Dessuten er det TCR-klassifisert frontspoiler, vinge bak og hjulbuer, der målet er at det skal være plass til Pirellis racingdekk.

Racing-utgaven er forbausende enkel å kjøre, selv for en amatør. Hadde det ikke vært slik ville jeg neppe fått lov til å kjøre bilen.

Volkswagen har solgt nær 1000 stk. til private team. Som bilprodusent kan de ifølge reglene ikke delta med fabrikkteam. Årsaken til å holde fabrikkteam borte er at dette holder kostnadene nede. Standardbilracing har på denne måten blitt virkelig underholdene.

Lettkjørt
350 hk og 450 Nm er ikke all verden å hanskes med. Og når styringen og girkassen er standard blir bilen lettkjørt. 0-100 km/t tar 5,2 sekunder. Det er heller ikke all verden, men fort nok, og særlig når de andre bilene i feltet går omtrent like fort.

I mitt tilfelle var klokken 09.00 vinterstid. Asfalten og dekkene var ordentlig kalde. Da blir det morsomt. Nok en gang lar jeg meg imponere av hva frontdiffen utretter. Riktig nok opplever jeg i begynnelsen et formidabelt hav av understyring.

Er jeg for tidlig og med for mye gasspådrag ved utgangen av svingen, så spinner det. Og det spinner i høye hastigheter. Likevel er bilen enkel å kontrollere.

Etter hvert som varmen kommer i dekkene blir også festet mye bedre. Hastigheten øker og rundetidene går ned.

Fordi bilen er så lettkjørt, selv uten antispinn og ESP, blir jeg fort venn med Golfen. Jeg sitter høyt, til mekanikernes forundring, og blir fort venn med de stående pedalene.

Så kan man jo undres. Det var jo ikke frislepp på banen. Vi hadde instruktør, eller egentlig los. Vanligvis liker jeg ikke los, for som regel loser losen en gruppe biler.

I dette tilfellet var losen ingen sinke. Han var en av dem som skal kjøre Volkswagen GTI TCR i WTCR for teamet til Sebastian Loeb. Det er jo greit nok.

Jeg sammenligner ikke meg selv med en profesjonell racerfører. Jeg trives som en god amatør, og særlig på Autodromo do Algarve der jeg har et hundretalls runder bak meg fra før i alt fra Porsche og Ferrari til M3, M5, R8 og så videre.

Det var bare det, at han kjørte en standard Volkswagen samtidig som han satt og pratet med en mekaniker, samtidig som han loset meg i hastigheter langt over 200 km/t.

Og – samtidig hadde jeg problemer med å holde følge i en TCR-racingvogn. Da må man kunne si: Jammen er de blitt fine og raske biler disse Passat stasjonsvognene.