-
Bilia Norge AS:
Regiondirektør, Volvo
-
Team Verksted AS:
Mekaniker
-
Porsche Center Asker & Bærum:
Selger nye Porsche
-
Team Verksted AS:
Mekaniker
-
Saferec AS:
Mekaniker
-
Bærum Bilverksted AS:
Bilmekaniker/Teknisk leder/Kundemottaker
-
Bilia Norge AS:
Delesjef
-
MECA Service AS:
Avdelingsleder
-
MECA Service AS:
Kundemottaker
-
MECA Service AS:
Teknisk leder
-
MECA Service AS:
Mekaniker
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Mekanikere og mekaniker-lærlinger
-
Bertel O. Steen Lastebil og Buss:
Mekaniker
-
Bertel O. Steen Lastebil og Buss:
Mekaniker tunge kjøretøy
-
Car-O-Liner Norge:
Field Service medarbeider
-
Harald A. Møller AS:
Forretningsutvikler Servicemarked
-
Knoks Bildeler AS:
Mekaniker
-
Stjørdal Auto AS:
Innkjøper
-
Kristiansund Karosseri AS:
Biloppretter
-
Ydse Auto AS:
Bilmekaniker
-
Bilskadesenteret Voss AS:
Biloppretter
-
Hagen Bil AS:
Bilmekaniker/Servicetekniker
-
MyCar:
Innkjøper
Fra romfart til bybil
En av de mer spennende presentasjonen i en IAA-avdeling som het New Mobility World kom fra romfart. Der ble vi servert en helt ny serie modul-baserte autonome kjøretøy.
Det var Tysklands «Zentrum for Luft- und Romfart» som hadde funnet seg plass i en av de store Frankfurt-hallene som viste oss en nesten-autonom pod med spennende både teknologi, oppbygging og form, og en rekke modeller av hvordan de kunne tenke seg slike «biler» fremover.
Det var kanskje det mest overraskende – at et romfartssentrum også tenker form, funksjon og estetikk.
Teknologi, avanserte materialer og moderne systemer er jo noe man tar som en selvfølge fra slike kanter. Men en fullskala modell som så riktig så attraktiv ut, pluss en rekke alternative forslag skult i glass-skap, det var lovende.
UMV kaller de prosjektet sitt, Urban Modular Vehicle – hvilket burde være selvforklarende.
I tillegg til å være urban og modulær er den blant annet smart og selvfølgelig elektrisk.
Det som DLR har tatt med seg og pakket inn i denne konkrete bilen er deres kunnskaper om design og struktur – arvet fra fly, selvfølgelig. Og om energi-styring og chassis mechatronikk.
Dessuten viste de hvordan man kunne bruke en hi-tech infrastruktur for å teste robotkjørte biler, og om hvordan mobilitet – trafikk da! – kunne bli oppfanget, registrert og analysert med smart-telefoner.
– Hele poenget med øvelsen, forklarte Karsten Lemmer, han er styremedlem i DLT med ansvar for energi og transport, – er å få folk frem til bestemmelsesstedet raskere og mer komfortabelt og samtidig sørge for at man sparer både plass og energi.
Kjøretøyet de viser er en komfortabel to pluss to-seter som ikke er helt autonom men bestyres av en liten joy-stick. Den er bygget slik for at den skal kunne testes i dagens trafikk uten altfor mange dispensasjoner.
Den er ment som en shuttle som kommer når du roper på den, der dørene åpnes via din personlige kode på en siderute, poden kjører deg dit du ber om og to monitorer på innsiden holder deg informert om rute og trafikk og bilens status.
Typisk kjøretid, sier DLR, vil være mellom 8 og 20 minutter.
Lidar og radar finner du på taket, i støtfangeren foran og i egne sideplater.
På standen har de antydet til sammen åtte forskjellige varianter av dette kjøretøyet. Alle bygget på samme plattformen som kan endres i lengden. Her kan man bygge alt fra små tosetere til virkelig store inter-urbane limousine-type biler.
Men innmaten skal være den samme hele tiden, den vekten først og fremst er lagt på effektiv energi-strategi for batterier og elektriske motorer. Målet for akkurat denne bilen er en vekt for karosseriet på 250 kg og hele greia: 1600 kg.
Inne i prosjektet ligger også noen gode hydrogen-ideer og et hybridsystem for langtursbilene – de som skal gå mer enn 1000 kilometer.