Øst mot Vest

Like sikkert som du vet at du sitter i en BMW er det å fastslå at Volvo har tatt sitt nordiske design ett hakk videre i nye S60.

Mottakelsen av det svenske alternativet i klassen har vært svært god – selv om det selvsagt, i hvert fall her i nord, stasjonsvognen som man venter seg mest av.

S60s coupéaktige taklinje gjør imidlertid at den nok appellerer til kjøpergrupper som kanskje finner sedan litt for sedat, samtidig som de strengt tatt ikke har bruk for, eller lyst på stasjonsvogn.

BMW har et godt grep på sedanmarkedet.

Ganske nøyaktig halvparten av de som kjøper ny 3-serie i Norge velger sedan. Til sammenligning velger fire av fem Audi A4-kjøpere stasjonsvogn.

Nøktern mot nordisk

Det er noe med BMW som gjør at man automatisk finner seg til rette inne i kupeen. Det er kompakt, solid og trolig en del av det erketyske, ryddig og logisk.

Dessuten er det ganske ofte mørkt. Selvsagt kan du bestille din 3-serie med lyst skinn og gylne seter, men det er liksom ikke sånn det skal være.

Når man setter seg inn i Volvo derimot, blir man lett til sinns. Svært mange av disse bilene blir solgt med lyst interiør, både seter, tepper og ellers.

Samtidig som man kompletterer det med dette som Volvo har dyrket frem som Nordisk design. Det betyr store knapper, lyse flater og en åpenhet som gjør at man også svært lett finner seg til rette i S60, men på en annen måte.

BMW sluker deg mer, hos Volvo settes du mer på stas. Begge deler har sine klare fordeler.

Romfølelsen er bedre i S60, men når vi begynner å ta våre vitale mål, viser det seg fort at forskjellene faktisk ikke er store, det handler mer om følelsen enn virkelig plass.

Det som betyr noe

Alle bilsegmenter har sine prioriteringer. Kjøper du flerbruksbil, vet du at du har gitt avkall på en del sportslighet og kjøreglede, velger du en småbil vet du at den ikke først og fremst er laget for langturer.

Klassen der 3-serie og S60 befinner seg, skal være litt av alt. Den skal ha nok plass til å kunne håndtere små familier og ferieturer, den skal være hendig nok til småkjøring i byen, og den skal legge vekt på dette vi gjerne kaller for kjøreglede.

Heldigvis, stiller begge disse bilene sterkt i den øvelsen.

Fortsatt er BMW mesteren når det kommer til styring.

I klassen under grisedyre superbiler er det ingen som klarer å gjenskape den perfekt vektede og involverende styringen som finnes i mange av de bilene som bærer BMW-logoen.

3-serie er ikke noe unntak, det er rett og slett bare sånn det skal være. Selvsagt har det noe med de tyske ingeniørenes evne til å finne balanse i bilen, bakhjulstrekk og en motor som er dyttet godt bakover.

Samtidig har det noe med mekanikken og elektronikken som sitter mellom fingertuppene dine og mønsteret i dekkene, det fungerer.

Når vi sitter i Volvoen er det svært gledelig å fortelle at S60 kjører bedre enn noen annen Volvo. Styringen er lettere enn på BMW, den er mer vektet mot komfort enn sportslig, men det er et svært godt kompromiss.

Bilen kjennes litt tyngre ut foran enn BMW, men også her har man dyttet motoren så langt bak som man klarer i en forhjulsdrevet bil, for å optimalisere balansen. Det fungerer bra.

Først publisert i Bil 10-2010.

LES VIDERE:

- Del 2

- Konklusjon

- Testvurdering og poeng BMW 3-serie

- Testvurdering og poeng Volvo S60