de Tomaso hjem til USA

I fjor fikk vi høre at de Tomaso skulle gjenfødes. Først dukket det opp en prototype på Goodwood på sommeren. Og deretter fulgte en opptreden på Pebble Beach på høsten.

Jeg husker at jeg ikke var imponert.

Så har jeg nok tenkt på den en gang iblant, og de tankene endte alltid med at det blir vel ikke noe mer av den heller.

Vi har sett altfor mange forslag til gjenoppliving og kunstig åndedrett de siste årene.

Men jommen dukker det ikke opp en melding derfra igjen, med ganske lekre renderinger.

Budskapet deres er også ganske underlig: «Vi føler oss sterkt forpliktet til å føre Amerikas bilindustri tilbake til den tiden man virkelig gjorde topp-design der, og for å sørge for at industrien igjen skal oppnå den dype respekten den opplevde mellom 1920- og 1960-årene».

Ikke akkurat noen liten oppgave det der nei.

Ser man på historien til den ekte de Tomaso er det jo riktig at den hadde dype, amerikanske røtter.

Han som grunnla bedriften og satte navn på den var riktignok fra Argentina, men gift med en amerikansk dame med mengder av dollar. Motorene til denne italienske bilen kom stort sett fra USA, og de beste modellene derfra var tegnet av en annen amerikaner.

Kundene var også i stor grad amerikanske – det ble solgt et sted mellom fem og seks tusen biler der – og Lee Iacocca (Ford, senere Chrysler) var en stø støttespiller.

Dagens de Tomaso forteller at de fortsetter å fullføre den første P72, i stor grad utviklet sammen med amerikanske Roush (de som ellers trimmer Ford F150) og skal ta den med til USA om noen måneder.

Da kan jeg også vente en ny melding, melder de.

Men de sier allerede nå at de er i samtaler med flere delstater om å bygge fabrikk der.

De vil også bidra til å utvikle klassiske mekanikeregenskaper og tradisjonsrike håndverk i USA. Dessuten planlegger de strategisk partnerskap med store bilfabrikker og underleverandører.

Fremdeles er jeg på «prater masse, gjør lite»-oppfatningen, men – bevares – jeg er åpen for korreksjoner.