Endelig en ny Aston
Vi har ventet lenge, men her er den: Aston Martin DB11 – med litt hjelp fra Mercedes.
Er det lov å være litt skuffet? Jeg synes det skjer for mye i formspråket til den nye stoltheten fra Gaydon. Kontrastbøylen til taket, den åpne luftslusen på forskjermen. De litt merkelige frontlyktene.
Dette er ikke ryddig eleganse som forgjengeren DB9 – og spesielt dens forgjenger DB7 – imponerte med.
Kanskje den bare trenger litt tid – akkurat som et godt musikkalbum.
Det er i hvert fall liten tvil om at DB11 er en Aston, og at vi har ventet lenge på den. DB9 er faktisk 13 år gammel – tenåring! Og alle modeller etter 2003 har vært basert på eksisterende plattformer. Det var på tide med noe nytt.
For å kutte litt i utviklingskostnader, og for å spille litt på det trygge, ligger det en del Mercedes-teknologi under skallet på DB11.
Eller, ikke bare under skallet: Ta en titt i interiøret, så finner du multimediestyring og blinklys-/cruise control-hendler løftet rett fra Mercedes-samlebåndet.
Hele multimedieløsningen er hentet fra samme båndet. Det har nok betydd mye for Aston å kunne lene seg på Mercedes når det gjelder elektronikk.
Om den tyske elektronikken er blodårene, er hjertet fortsatt engelsk så det holder.
En ny, egenutviklet V12-motor på 5,2 liter og utstyrt med to turboer, er kraftverket i DB11. 608 hestekrefter og 700 Newtonmeter skyver bilen fra null til hundre på 3,9 sekunder – opp til en toppfart på 322 kilometer i timen.
Det betyr at DB11, ikke overraskende, er den kraftigste DB-modellen Aston Martin noen gang har bygget.
(saken fortsetter)
En åttetrinns ZF-kasse sørger for giringen, men det sies at en sekstrinns manuell også er i planene til Aston Martin. En V8-drivlinje, med Mercedes-motor, ligger visst også i kortene.
Karosseriet i DB11 er i aluminium, mens dørene er i magnesium - alt for å få ned vekten. 1770 kilo bil skal ikke få problemer med å flytte seg når V12-eren spinner for fullt.
Aston bruker også litt tid på å fortelle at den nye bilen har bredere døråpninger enn forgjengeren, romslig bagasjerom og to Isofix-fester i baksetene.
Rene familiebilen, dette!
Men det er nok uansett føreren som gliser bredest. Når de justerbare demperne settes i sportsprogrammet, og veien snor seg bortetter et slitent landskap – da er nok en DB11 noe av det beste å sitte bak rattet i.
