Kileform-pioner fra Holden

Takket være en høvisk holdning til historien har Holden kunnet minne oss på at de faktisk tilhørte kileform-pionerene. Der har de restaurert en konseptbil fra 1969.

De fleste av oss hadde nok glemt den, men det er helt klart at den har sin plass blant andre milepæler i bilkarosserihistorien.

På tross av at Australia lå omtrent like langt unna som månen, den gang for mer enn 40 år siden, var de jommen kjappe til å fange opp trender fra hard core sentrum i Torino.

I 1968 hadde Bertone vist sin Alfa Romeo Carabo og Giugiaro åpnet sin selvstendige karriere med en Bizzarini Manta.

Kileformen var født.

Hurricane, som var navnet på Holdens konseptbil, var vel nummer tre i denne spennende rekken av karosserier som satte spor etter seg, og så kom C 111 fra Mercedes-Benz, Bertones Lancia Stratos og Lamborghinis Countach, som vel var den første produksjonskilen da den debuterte i 1971.

Fra England kom forresten en konseptbil, nesten like ukjent som Holdens Hurricane. Det var Vauxhall som viste sin SRV i 1970.

Hadde jeg vært litt mer på ballen hadde jeg selvfølgelig spurt Wayne Cherry, han var mer eller mindre ansvarlig for SRV og ble senere designsjef for hele GM, om hvordan de holdt kontakten innen GMs designverden i slutten av 60-årene.

Noen Power-vegg med digitale tegninger de kunne jobbe på i real time på hver sin side av kloden eksisterte ikke akkurat. Men faktum er at SRV så ut som en veldig nær slektning av Hurricane, så en forbindelse må det ha vært.

Hurricane, med etternavnet RD 001 – det aller første Research Development hos Holden – ble bygget til bilutstillingen i Melbourne i 1969. Siden har den ikke vært sett, før Rick Martin, en tidligere studio-sjef hos Holden, fattet interesse for den gamle støvsamleren i kjelleren.

Han startet med å dokumentere hele prosjektet, og da man fant ut at den faktisk var ganske spennende fikk Paul Clarke, han har ansvar for modelleringsarbeidet hos Holden Design i dag, og et håndplukket team, ansvaret for å blåse liv i den gamle drømmebilen igjen.

Det de nå har fått på hjulene er nesten til 100 prosent den samme 99 cm høye, orange-flake lakkerte drømmebilen med plastkarosseri som ble vist i 1969. Noen deler måtte erstattet, men de nye er bygget nøyaktig etter de originale spesifikasjonene.

Dermed har man for eksempel den fantastiske inn- og utstigningen i denne to-seteren. Hele glasshuset løftes av elektro-hydrauliske stempler, men samtidig heves også setene og helles forsiktig fremover slik at det blir behagelig å ta plass i dem.

Trykk på en knapp og setene senker seg og inntar en tilbakelent posisjon, samtidig som alt over senker seg og lukker.

Om bord finner du rullebelter, instrumenter med digital visning, du finner masse polstring (air bag var så fjernet at man ikke kunne tenke seg det en gang) og midt på dashbordet er det en liten TV-monitor som viser bildet fra et ryggekamera.

Det mest oppsiktsvekkende var kanskje «Pathfinder» - et lenge-før-GPS-system som skulle hjelpe deg å finne veien.

Anlegget virket ved å plukke opp signaler fra magneter som var gravet ned langs landeveien, og du fikk opp piler og andre signaler på dashbordet som fortalte deg når du skulle svinge og hvor du skulle bremse ned.

Alt sammen særdeles Star Wars i 1969 (det vil si Star Wars filmene var ikke like avanserte, deres brytere og instrumenter var analoge og ikke digitale). Hvem hadde hørt om automatisk Air Condition og selvsøkende radio den gang?

Motoren var Holdens greie V-åtter, men her utstyrt med fire-ports forgasser. Her produserte den 262 hk – for å sikre at den flate kilen virkelig fløy. Holdens produksjonsmodeller fikk ikke noe tilsvarende før langt ut i 70-årene.

Bilen re-debuterte nylig på Motorclassica i Melbourne. Vi regner med at den ikke kommer til å bli gjemt bort langt nede i en kjeller igjen. Den er altfor interessant for en slik skjebne.

SE VIDEO: