Gedigen amerikaner

«Denne bilen er bygget med ett eneste mål: To standout and be unique» står det på nettsiden til denne obskure bilskredderen med base i LA på vei mot Santa Monica.

Og bilene eksisterer de, etter premieren på LA-utstillingen i vinter er det bygget flere av dem. Forhåpentlig er de solgt også, til en pris som antydes «fra» 1,1 mill. dollar.

Ikke til hvem som helst
Tro forresten ikke at du bare kan gå inn i sjappa og kjøpe en, eller be om en prøvetur. «For å få bilen presentert for deg må du ha gode nok finansielle kvalifikasjoner. Vi viser ikke bilen, eller tilbyr prøveturer, til dem som ikke har råd til å kjøpe den.»

(Skitt – der røyk alle motorjournalistene ut i hvert fall.)

«Vi tar et gebyr på $ 250, som ikke refunderes, for å sjekke din finansielle situasjon. Den kontrollen inkluderer bakgrunnsundersøkelse, kredittvurdering og et brev fra din bankforbindelse som bekrefter at du har nødvendige midler tilgjengelige. Først når disse kravene er møtt, vil vi ta kontakt for en visning og en prøvetur».

Ettore Bugatti hadde som opprinnelig premiss at hans Royale bare skulle selges til statsledere og kronede personer. Det ble i hvert fall ambisiøst.

Kirurg
Men tilbake til Puma. Initiativtakeren er Kami Youabian som har gjort penger ved hjelp av skalpellen – han driver med kosmetisk kirurgi (jeg er forresten ikke sikker på at jeg hadde overlatt utseendet til noen jeg er glad i – til ham, når jeg ser på dette 620 cm lange plastskallet).

Det finnes en utviklingsperson også, som har et navn: Omnik Hovansian – og for alt jeg vet kan han ha gjort en god jobb.

Oppskriften er grei den, stål og aluminium under, et fireseters glassfiberkarosseri, som på avstand kan minne om en livbåt på en oljeplattform, med en trykkknapp-styrt hardtop og en veltebøyle som spretter ut hvis du flipper.

Massiv
Masse biter fra Buick Enclave, interiøret ser ut som Detroit Standard Plus, motoren er en 7-liters GM V-åtter som er oppe på 505 hk, blant annet takket være titan i mye av det som går opp og ned, komp på 11:1 og tørrsump.

6-trinns automat, og drift bare i bakre ende, på tross av at den jo har helt klare tømmerhogger-i-villmarken preg.

20-tommers hjul, der dekkene måler 44 tommer i høyde bak og nesten 40 foran, mens bredden er hhv. 21 tommer og 13,5. Godt isolert mellom deg og black-top’en, med andre ord.

Skiller seg ut
«Bilen er for velhavende personer som er gått lei av å eie biler som Ferrari og Lamborghini» står det videre. «Puma har heller ikke som mål å være verdens raskeste bil…»

Det kan du gjerne si om igjen: toppfart nevnes ikke, 0-100 på ca. 6 står det om. Dessuten er et forbruk på nesten 2 l/mil noe å ta med seg. (I gamle dager pleide vi å si at «alt under tre liter er femi!»)

Og siden vi er inne på tall: Jeg har allerede antydet lengden, de seks meterne pluss sitter på 414 cm akselavstand. Bredden er formidable 236 cm og den er litt høyere enn meg: 182! Bakkeklaring på 23 cm gjør seg også bra i sammenhengen.

Men nå skal jeg føye til den underligste. I løpet at de tretten minuttene jeg har brukt på å dypformulere og rense opp i og polere dette litterære mesterstykket, har jeg kastet noen flere blikk på objektet.

Det er mulig det er meg det er noe galt med, men den har faktisk gått fra å være en parodi, til en klam, vulgær grusomhet, til å komme ut på den andre siden som noe som faktisk høres ganske morsomt ut.

Og DET skal i hvert fall skaperne ha: man kan få mye bil for 1,1 mill. i dollar, men ikke noe som er i nærheten av en Puma.