Sbarro i fri utfoldelse

Gammel kjenning

Det har aldri hendt, på mer enn 20 år, at jeg har vært på Genève-utstillingen uten å skrive om Franco Sbarro. Italieneren som kom til Sveits og jobbet for fascinerende bilsportsrikinger før han begynte for seg selv.

For seg selv betyr at han bygget 4x4 jaktbiler av enorme dimensjoner og fantastiske utseender for arabiske falkejegere, eller Ferrari-motoriserte barchettaer for tyske grønnsakgrossister.

Det tok ikke lang tid før han fant ut det var flere som ville lære dette, så han satte i gang en skole der elevene lærer alt. Jeg kjenner en som i dag har en meget eksklusiv garasje i nærheten av Mougins i Sør-Frankrike (flere Michelin-rosetter pr. kvadratkilometer enn noe annet sted i hele verden).

I løpet av de to årene han gikk i skole hos Sbarro, lærte han å designe biler, han lærte å bygge de bilene han tegnet, han lærte å hente et interiør fra en annen bil og tilpasse den sin nye, han lære å håndsy skinnseter og han var med på å bygge opp fire Golf-motorer til en V16 motor.

Self-made

Nok en gang stiller Sbarro på Geneve-utstillingen med kone og barn og en flokk elever. De bygde standen, de preparerte bilene og de skal være vertskap så lenge utstillingen varer.

Og de hadde jommen en del å vise denne gangen også:

En nydelig åpen 2-seter med en BMW M6 motor, V8 på 350 kg som dro dette skallet, matt grått, på forsiktige 1150 kg.

Et par små to-setere som så ut som nesten-Formel 3-biler der du kunne plassere omtrent hva du ville av Peugeot-Citroën motorer.

En Buggy aktig 8-seter, ment for å transportere skiturister med en viss stil fra hotellet og frem til heisen. Det hele bygget på en Citroën Jumpy.

En annen Citroën han har brukt er den kommende C-Crosser. Men her har den enda et sett bakhjul, ser ut som en skikkelig boggi, og er ment for litt tyngre innsats i naturen.

Og så har han sin X-modell. En bil med et el-drevet hjul foran, et el-drevet bak, og to hjul på siden som er med på å gjøre det hele til noe som virkelig snur på den berømmelige femøringen.

Fascinerende hele veien. Men nå er det på tide med en norsking eller to på skolen hans. Franco Sbarro blir ikke yngre han heller - det bare virker sånn.