BUCHER

Fabrikkens store løft kom da det sveitsiske forsvaret utlyste en internasjonal konkurranse for utkast til hærens neste generasjon terrengkjøretøyer. Bucher allierte seg med tekniske universiteter i inn- og utland og vant dermed konkurransen med sin konstruksjon DURO, som står for DUrable and RObust. Hæren bestilte en leveranse på 3000 biler for tidsrommet 1994 til 2001. Ved utløpet av dette året hadde over 5000 enheter blitt komplettert.

Biltypens store trekkplaster var at automatisk transmisjon var standard, noe det også har vært hele tiden siden. Rundt 2000 ble også automatisk diffsperre standard. Etter en kort tilvenningsperiode oppleves Duro som ekstremt enkle å kjøre. De Dion-aksler foran og bak sørger for konstant bakkeklaring uavhengig av last.

Bucher Duro kunne fåes med 2 eller 3 aksler og en lang rekke påbygg. Mye ble laget av aluminium og komposittmaterialer. Lasteevnen var opptil 3,7 tonn, totalvekten varierer fra 5,8 til 7 tonn. Motoren er en 3,8-liters 6-sylindret VM (Detroit Diesel) med 320 Nm dreiemoment. Bucher hadde ikke noe egentlig emblem, kun en rektangulær plakett med firmanavnet i store bokstaver.

I Norge fant firmaet Sigurd Stave Maskin AS ut at kjøretøytypen kunne være interessant for bl.a. linjemontører og redningstjeneste, og stilte ut et par eksemplarer på Transport 2001-messen på Sjølyst. Det virker som om den store responsen uteble, for deretter ble det stille rundt Bucher Duro her hjemme.

Og det samme gjaldt forsåvidt i produksjonslandet Sveits, der Bucher solgte rettighetene på Duro til General Dynamics-selskapet MOWAG GmbH i Kreuzlingen i 2002. MOWAG har siden 1950 vært et spesialfirma for armerte kjøretøyer til militært bruk og har både panservogner og ombygde Humvee/ Hummer på menyen, en meny der også Bucher Duro har funnet en naturlig og attraktiv plass - ytterligere 3500 eksemplarer har blitt bygget fra overtakelsen og ut 2005.