Porsche-museet (det gamle)

Levende

Jeg har alltid likt Porsche-museet. Dels fordi det er så lite og beskjedent. 10 biler og litt motorgreier er liksom maks. På den måten finner jeg alltid noe nytt når jeg kommer tilbake, fordi utstillingene rullerer. Jeg syntes jeg hørte en gang at Klaus Bischof, museumssjefen, sa at han hadde 350 biler han kunne velge mellom.

For det andre ligger museet i det som fremdeles heter Werk 2 i Stuttgart, Zuffenhausen. Midt i Porsche-land, og altså en av de eldste enhetene i denne fabrikken som fremdeles ligger i en bykjerne.

Derfor blir museet en integrert del av fabrikkene. Gjennom samme inngang, kommer kunder som skal gjøre spesialbestillinger. Nyprøvekjørte biler står stablet ute på gårdsplassen. Og Bischof selv er en tidligere racingmekaniker, jeg mener – hele museet lever sammen med resten av bedriften.

Sascha

Da jeg var der sist møtte jeg igjen gamle Sascha. En racerbil bygget da Ferdinand Porsche fremdeles jobbet hos Austro-Daimler.

Bilen ble bygget for grev Kolowrath, med kjælenavn Sascha, og sendt til Sicilia for å kjøre Targa Florio i 1922.

En av førerne var Alfred Neubauer, Porsche-kollega hos Austro Daimler, og senere legendarisk racingsjef for Mercedes-Benz i gullårene.

Sascha er en liten bil, utrolig at Neubauer fikk plass oppi der, attpåtil med en mekaniker ved siden av. Alle som har sett bilder av Neubauer, sammen med for eksempel Fangio eller Moss, vil vite at omfangsrik ikke var fornavnet en gang.

Røtter

En splitt-rute VW forteller om hvor det hele virkelig startet og Porsche nr 1, en roadster fra 1948, med virkelig sentralmotor, forteller om hvordan det hele fortsatte.

En 904 er noe av det nydeligste jeg vet, samtidig som en filigrans-ramme på veggen demonstrerer hvordan man fikk racing og sportsbiler godt under 500 kg i de årene.

De forteller nok også en del om hvorfor folk døde av det – og selv om 917 – det står alltid et eller annet eksemplar av den bomben der – kanskje ser solid ut, var vel den kanskje den farligste av dem alle.

En gammel brannbil minner oss om at Porsche har jobbet i alle dimensjoner, traktorer, tanks, elektriske og hybrid-drevne biler ved forrige århundreskifte og altså tunge nyttebiler.

Men et stadig skiftende utvalg 911 minner oss også om hva de har gjort de siste 40 årene. Innom Formel 1, riktignok, med for eksempel en Mclaren TAG Porsche fra 1985, og den virkelige hyper-bilen, Carrera GT, fra det siste århundreskiftet. En teknisk tour de force av dimensjoner.

Siste vers

Jeg besøkte museet da det åpnet for 22 år siden. Jeg var der siste gang for to måneder siden. For aller siste gang, sannsynligvis.

Ikke bare fordi jeg er så skrekkelig gammel. Men fordi museet nå skal erstattes av et nytt.

Et fantastisk byggverk som fullstendig dominerer Ferdinand Porsche Platz. Det er ikke lenge til det åpner nå, selv om det byr på så atypiske preg, når vi snakker Porsche, som budsjettoverskridelser og sterke forsinkelser.

Det blir sikkert en enorm opplevelse, men jeg er temmelig sikker på at jeg kommer til å rusle bortom Werk 2 for å ta av meg den mentale hatten for noe jeg alltid vendte tilbake til.