En tur til England

N.I.H.

Det som er så privilegert med å gjøre en serie som dette, er at jeg kan være fullstendig subjektiv og ikke behøve å være snusfornuftig i det hele tatt. Skulle jeg for eksempel valgt ut museer etter betydning eller etter markedsandel, hadde vel nesten halvparten av de vi er innom vært engelske.

Men så har jeg et lite problem med den engelske gammelbilscenen, nemlig at den har et enormt N.I.H.-kompleks. NIH-gjenstander, Not Invented Here, er uinteressant, og derfor kompenserer de ved å ta på seg eierskapet til alt som er bra fra Kontinentet også.

De ”eier Bugatti. Bugatti Owners Club er så erkebritisk den kan få blitt, de har sågar sin egen bakkeløpsbane. Alle biler fra Kontinentet som har en viss posisjon, har engelske modellbetegnelser. Og masse av det som virkelig betyr noe, er ikke-eksisterende i engelske bilhoder. Tatra er for eksempel først blitt lettere omtalt de siste årene.

Brooklands

Men en ting skal engelskmennene ha: De bygget Brooklands. Verdens første øremerkede, lukkede, bilbane som oppsto fra ikkeno’ for 101 år siden.

Men den, eller miljøet, var allikevel ikke mer progressivt enn at da biler skulle sette hastighetsrekorder der, 24-timers for eksempel, måtte man avbryte kjøringen på natta, på grunn av støy, slik at vi fikk de berømte 2x12-timers løpene og rekordforsøkene.

Engelskmennene skal ha en ting til. Et bilsportblad, Motor Sport, som nylig kom med sin utgave nr. 1000. Grunnlagt som ”The Brooklands Gazette i 1924.

Redningsmannen

Mannen som reddet bladet og som gjorde det til det det er i dag, William Boddy, har skrevet i mer enn 900 av dem. Mange år som redaktør, en meget særpreget en som foretrakk å kalle ”det redskapet som ofte benyttes for å vende jorden i hagebedene for en SPADE! og som hentet inn verdens mest respekterte racing-reporter, Denis Jenkinson, og de siste årene som fast spaltist over 3-4 spalter som ”The Founding Editor”. Nå 95 år gammel og like klar.

Det var mye takket være ham at det som finnes av Brooklands i dag er bevart. Ikke nok til å kunne kjøre løp der – området ble brukt til industri etter krigen, men betong og dosering nok til at man virkelig får et inntrykk av hvor utrolig dette anlegget i sin tid var.

Og Boddy og hans likesinnede klarte etterhånden å få området og det som var igjen, fredet. Samtidig fattet Mercedes-Benz interesse (på tross av at de ikke hadde vært særlig aktive brukere av banen så lenge den var en bane).

Opplevelse

Så nå finner man en filial av Mercedes-Welt der, med svært showrom, glimrende restaurant, en utstilling med stadig skiftende gjenstander som kommer fra hovedmuseet i Stuttgart, med offroad løype og kjøreskole og barnehage og alt som hører til når en London-familie skal en tur på landet og hygge seg.

Og i tillegg har man selve Brooklandsmuseet, der de gamle skurene er gjenoppbygget, Klubbhuset er fullstendig restaurert med det rosa Ladies Reading Room, og det er masse fly- og store biler utstilt utenfor (Brooklands var også et sentrum for flyving, og hadde sågar en flyfabrikk på plass under krigen). Dessuten finner du et eget museum der biler med tilknytning til banen er presentert.

Det hele er gjort sånn at du nesten kan tro du beveger deg i 1930-årene og bare venter på at en ERA skal fyres opp utenfor Thomson and Taylor garasjen.

Nå er det ikke riktig å si at denne delen av Brooklands er tysk, men Mercedes-nærværet er svært dominerende. Men denne gangen er det positivt ment. All Mercedes-aktiviteten i området har gjort at mange flere har oppdaget et av de rikeste bilhistoriske minnesmerkene som finnes.

Her er hjemmesiden til Brooklands: www.brooklandsmuseum.com

VIAMICHELIN.COM FINNER VEIEN FOR DEG