Hybrid fremtidsvisjon

Du fikk kanskje med deg årets utgave av Indy 500, der amerikanske Alexander Rossi vant det drøyt 80 mil lange løpet på en ovalbane i sitt aller første forsøk – det hadde ikke skjedd på femten år.

Dario Resta het mannen som i mai 1916 rattet en Peugeot L45 inn til seier i et av verdens mest prestisjefulle billøp, og Peugeot gjentok suksessen slik at de sikret seg tre seire på «The old brickyard» i perioden 1913 til 1919. Banen var brolagt med murstein (bricks) – derfor tilnavnet.

Men tilbake til nåtid, eller rettere sagt til fremtiden, for det er absolutt der Peugeot befinner seg med L500R HYbrid.

Bred sporvidde og maks høyde over havet på kun en meter, kombinert med en vekt på ganske nøyaktig et tonn, er et godt utgangspunkt for noe som går fort.

Den hybride drivlinjen som består av to elmotorer, en på hver aksel, og en bensinmotor, har en samlet effekt på 500 hestekrefter og et dreiemoment på hele 730 Newtonmeter.

Oversatt til ytelser gir det null til hundre på 2,5 sekunder. Med stående start skal du kunne unnagjøre en kilometer på en dragstripe i løpet av 19 sekunder.

Vi ser slektskapet med de gamle Indy-bilene gjennom fargevalget, men så mye annet har ikke de to til felles.

Betegnelsen L45 ble benyttet for å beskrive at bilen hadde en 4,5-liters motor, så da klarer du antagelig å tippe slagvolumet på de andre bilene som ble kjørt på Indianapolis også - L76 og L79.

De siste årene har Peugeot markert noen runde tall i forbindelse med racing-aktiviteter. De gjorde blant annet comeback i Pikes Peak da Sebastien Loeb knuste alle gamle rekorder der i 2013. Etter det har de gjort seg bemerket i Dakar Rally.

Det er neppe noen stor fare for at vi får se dem igjen på Indianapolis med det første.

PS!
På 1950-tallet var Indy 500 en del av FIAs verdensmesterskap for racerførere – det vi i dag kjenner som Formel 1-VM. Samtidig var førerne mer fleksible slik at de gjerne også stilte til start i andre biltyper når anledning bød seg.

Dermed oppsto begrepet «Triple Crown» - som innebar å vinne de tre mest prestisjetunge løpene på kalenderen: Monaco Grand Prix, Indy 500 og 24-timersløpet på Le Mans.

Kun én mann har oppnådd denne bragden, britiske Graham Hill som vant Monaco GP hele fem ganger i perioden 1963 til 1969 og spedde på med å vinne Indy 500 i 1966 og Le Mans i 1972.

Av aktive førere er det Juan Pablo Montoya som er nærmest, men da må han være med et vinnerteam på Le Mans. Montoya har nemlig to Indy 500-titler (2000 og 2015) og vant Monaco GP i 2003.