Mercedes C200 SportCoupé

Innledning

Den føles tung, og bortsett fra baksete- og bagasjeplassen er det lite i C200 K SportCoupé som minner om en kompaktklassebil. Ikke så merkelig egentlig, den er bygd på samme lest som C-Klasse sedan, men har litt mer sportslig avstemt fjæring og demping. Likevel blir det ikke noen sportslig snert over SportCoupéen, den er for tung til det.

Når en kommer til svingene, er det likevel ikke noe i veien med kjøreegenskapene. Du får ikke samme eksakte tilbakemeldingen fra veien som i Alfaen, men styringen er nøytral og behagelig og presis nok. Med 17-tommers lettmetallfelger med 225/45-dekk har du god kontakt med veien, og Mercedesens forhjul har mer grep enn Alfaens. I likhet med Alfaen har også Mercedesen problemer på dårlig vei, og en har på følelsen at hjulopphengene jobber med mye ufjæret vekt. Drivkreftene overføres via bakhjulene og tyskeren er raskere og tåler heftigere gasspådrag i svingene enn den forhjulsdrevne italieneren.

Det er mer krefter også, ikke minst takket være kompressormotorens dreiemoment. 230 Nm mellom 2500 og 4800 o/min gir et fraspark det står respekt av. Sammen med en tettsteget sekstrinns gearkasse er skyvet tilgjengelig uansett hastighet. Ved litt heftig gasspådrag fra stillestående spinner den lett. Bare i det forholdsvis lange sjettegearet er skyvet mer normalt, men også her går forbikjøringene lett og uanstrengt.

Mercedes har valgt en litt annen betjening av sitt sekvensielle gearskift enn Alfa. Sequentronic har for eksempel ikke brytere på rattet, all betjening av gearkassen skjer med gearspaken som er plassert på den vanlige plassen og har normal størrelse. Det er lagt inn en sperre slik at du ikke får startet motoren uten at gearkassen står i fri. Også her er foten på bremsepedalen nøkkelen for å kunne betjene gearkassen når bilen står i stille.

Når gearspaken står i midtstilling står den i gear. Ved å skyve den til høyre velger du fri, og ved å skyve den til høyre og bakover velger du revers. I motsetning til i Alfaen blir gearspaken her stående i den posisjon du har valgt og kommer du fra Alfaen oppleves Mercedes’ gearskift som mer tungvint og omstendelig.

De tyske produsentene har valgt å sjalte opp ved å dra gearspaken bakover, og sjalte ned ved å skyve den forover. Det fungerer bra, og du skal ikke ha lange innkjøringstiden før gearskiftene sitter. Sequentronic er ikke like sportslig avstemt som Selespeed, og gearskiftene tar litt lengre tid. Det hjelper derfor å slippe opp gassen litt når du ber om nytt gear, slik at du er foreberedt på gearskiftet. Gearskiftene er myke og behagelige.

Vi savner muligheten til å skifte gear med hendene på rattet, og av den grunn ble det til at vi brukte muligheten til automatisk gearskift oftere i Mercedesen enn i Alfaen. Dette også fordi Mercedes har lagt mer vekt på automatfunksjonen. Med litt øvelse kan du enkelt få automatikken til å velge gear bare ved å bruke gassepedalen. Ved kickdow (gasspedalen helt i gulvet) vil elektronikken automatisk velge det lavest mulige gearet. Trykker du gasspedalen raskt, men ikke helt inn, vil elektronikken velge det optimale gearet, og med kompressormotorens dreiemoment trenger ikke det være det lavest mulige gearet.

Denne funksjonen kan du også bruke hvis du vil ha motorbrems inn mot svinger og ha et trekkvillig gear gjennom svingen. Ligger du for eksempel i sjettegear, kan du tuppe til gasspedalen og elektronikken legger inn fjerdegearet før svingen. Med litt trening kan du kjøre SportCoupéen svært så aktivt også med Sequentronicen i automatinnstilling.

Førermiljøet skiller seg tydelig fra restene av modellene i C-Klassen når det gjelder design. Bortsett fra flerfunksjonshendelen på venstre side av rattstammen, fungerer førerplassen utmerket. Sittekomforten er ikke på Alfaens nivå, blant annet er korsryggstøtten svakere og setestoppen hardere.

Når det gjelder plass er det ikke store forskjellen. Foran er det mer enn rikelig plass, og er benplass viktig, er dette bilen. Førersetet går hele 10 cm lengre bak enn i Alfaen, og du har 8,5 cm mer benplass enn i 3-serie Compact når den har førersetet i bakerste posisjon. Ikke uventet blir det da litt trangt i baksetet, men med en 175 cm lang sjåfør ved rattet er benplassen bare 1,5 cm mindre enn i Alfaen. Mest kritisk er den dårlige takhøyden. Bredden er ikke noe problem; SportCoupé er godkjent for fire personer.

Bagasjerommet er enkelt å utnytte og bakseteløsningen er enkel og funksjonell. Du kan enten vippe frem sitteputen og legge ned bakseteryggen, eller bare legge ned bakseteryggen oppå sitteputen.

SportCoupé er tyngre og gir et mer gedigent inntrykk enn Alfa 147. Fjæringskomforten er også bedre, men også Mercedesen har problemer på skarpe ujevnheter. Audi A3 og BMW Compact er begge bedre når det gjelder fjæringskomfort. Hjulstøy er et like stort problem i SportCoupé som i Alfaen. 45-profil dekk må ta litt av skylden, og de standard 16-tommerne er nok et bedre valg når det gjelder komfort.

Vår testbil har en del ekstrautstyr, nærmere bestemt for ca 100.000 kroner, hvorav Sequentronic utgjør bare 8.970 kroner. En god løsning hvis du vil ha en rimelig automatløsning, en tradisjonell femtrinns automatkasse koster 26.650 kroner.

Som du ser av vår utstyrsoversikt er utstyrsnivået høyt fra starten av, men skinnseter koster 17.440 kroner og panoramasoltak 14.000 kroner, sidekollisjonsputer bak 3.670 kroner, automatisk innstilling av klimaanlegget 5.580 kroner, mens du kan få et vanlig reservehjul i stedet for Tirefit uten tillegg i prisen.

SportCoupé er tross navnet ikke blant de meste sportslige bilene i klassen. Det er motor nok, men bilen føles tung og litt sedat, og på dårlig vei henger verken kjøreegenskapene eller komforten helt med.

FØRERPLASS = 10
Førerplassen er tiltalende og oversiktlig. Kjørestillingen er god, men sittekomforten kan bli bedre.
PLASS = 10
Foran har SportCoupé masse plass og føles svært rommelig. Takhøyden i baksetet er derimot liten og benplassen imponerer heller ikke.
KOMFORT = 10
Det spørs om SportCoupé ikke er blitt litt for sportslig og fjæringskomforten er dårligere enn forventet. Heller ikke støykomforten imponerer.
KJØREEGENSKAPER = 10
Kjøreegenskapene er ikke direkte sportslige, men trygge. Stabilitetskontrollen er god på vinterføre. Stabiliteten på dårlig vei kan bli bedre.
YTELSER OG FORBRUK = 10
Tolitersmotoren med kompressor er råsterk og akselerasjonsvillig, men forbruket står i stil med moment- og effektuttaket.
PRIS OG UTSTYR = 8
Utstyrsnivået er høyt, men det mangler noen detaljer for å komme på Alfaens nivå og med samme utstyrspakke er prisforskjellen merkbar.

Poengvurderingen gjelder bare for sammenligning i denne testen.

LES VIDERE:
- Alfa 147
- Konklusjon
- Priser og tekniske data