Carina
Carina

Credos
Credos

Sonata
Sonata

Hyundai Sonata - Kia Credos - Toyota Carina E

Hyundai Sonata og Kia Credos har mål som går rett inn i storbilklassen samtidig som de konkurrere i mellomklassen når det gjelder pris og utstyr. Vi har kjørt de to mot en av de rommeligste mellomklassebilene, Toyota Carina E SLi 1.8 og ble meget positivt overrasket over de to koreanerne. Men det er rom for forbedringer.

Publisert

Først publisert i BIL 6 - 1997.

Testbilene er en Sonata 2.0 GLS med to-litersmotoren med 125 hk (Sonata kan også leveres med en to-liter med 95 hk), en Credos 1.8 SLX med 115-hesters motor og en Carina E med Toyotas 1,8-liters magermotor med 107 hk.

Ser vi på de utvendige målene er Sonata og Credos like store, mens Carina må se seg slått med 17 cm i totallengde og er også merkbart smalere. Også når det gjelder akselavstand er Carina minst og blir slått med 8 cm av Credos og 12 cm av Sonata. Ser vi på prisene er Credos rimeligst med en prislapp på 209.000 kroner. Her der det de ettermonterte setevarmerne som drar opp prisen på vår testbil til 210.780 kroner. Carina E koster 232.500 kroner, mens Sonata er dyrest med en grunnpris på 239.800 kroner mens metalliclakken drar opp prisen på vår testbil til 242.400 kroner.

FØRERPLASS
Testvurdering:
Sonata: 4. Credos: 4. Carina: 4.
De tre testbilene har oversiktlige og funksjonelle førerplasser, men Toyota har et lite fortrinn når det gjelder utformingen av dashbord og betjeninger. Alle tre har oversiktlige og lettleste instrumenter og begge koreanerne har også instrumenter som er tilnærmet nøyaktige, mens Carina har et meget optimistisk speedometer, men 10% misvisning er litt drøyt!

Alle de tre testbilene har seter som gir god støtte til lårene. Sonata og Credos har høyderegulering av både for- og bakkant av sitteputen, mens du i Carina bare kan regulere sitteputens høyde i bakkant. Alle tre har høyderegulering av rattet. Det er derfor lett å finne en behagelig kjørestilling i alle tre. Men best sittekomfort er det likevel i Carina og Credos. Sonata har svakere sidestøtte og svak støtte til korsryggen.

Plassforholdene i forsetene er omtrent identiske i de to koreanerne, mens Carina har 5 cm smalere kupé enn Credos og 8 cm smalere enn Sonata, noe som merkes hvis det er to store personer som sitter foran. Når det gjelder benplass er de tre på samme nivå.

PLASS
Testvurdering:
Sonata: 4. Credos: 4. Carina: 4.
Mens plassforholdene i forsetene ikke er vesentlig forskjellig i de tre, er det desto større forskjeller i baksetet. Her er det mer merkbart at Carina har smalere kupé enn de to koreanerne og med tre voksne i baksetet blir det trangt. Derimot sitter to voksne meget godt og rommelig. Selv om 4 cm ikke er mye, er det merkbart at Credos og Sonata har større kupébredde. Med redaktøren som sjåfør er det hele 78 cm avstand mellom for- og bakseterygg i Carina og Credos, mens avstanden er 76,5 cm i Sonata. Credos har litt lavere sete enn de to konkurrentene, noe som gjør at baksetepassasjerene har litt større behov for å kunne strekke på bena. Carina har best takhøyde, mens Sonata har lavest takhøyde. Det er faktisk så lavt under taket at en på 1,78 har takkontakt.

I bagasjeavdelingen er det ingen tvil om hvilken som er rommeligst. Toyota har virkelig utnyttet plassen godt når det gjelder både lengde og høyde. Credos har også et rommelig bagasjerom, men lukeåpningen er for liten. Maksimal høyde i lukeåpningen er 43 cm og når bredden er bare 54,5 cm sier det seg selv at det kan bli knotete å få inn store kolli. Sonata har minst bagasjerom, blant annet som følge av liten bredden mellom hjulkassene, men den har til gjengjeld stor lukeåpning. Alle tre har nedfellbare bakseterygger.

KOMFORT
Testvurdering:
Carina: 4. Sonata: 3. Credos: 2.
Komfort er resultatet av flere ting. En viktig del er støy. Og på dette området er det tydelige forskjeller mellom de tre testbilene. På jevn asfalt er forskjellene små, men ute på norske piggslitte veier vil du raskt merke forskjell. På jevn og god asfalt har faktisk Sonata høyest støynivå, noe som blant annet skyldes at den har flere hørbare støykilder. Men når du kommer ut på veier med piggslitasje oppleves faktisk Sonata som den mest behagelige når det gjelder støy. Lydnivået er nærmest konstant enten du kjører på grov asfalt eller på slett og jevn asfalt. I Carina og Credos varierer støynivået sterkt avhengig av asfalttype og spesielt i Credos er hjulstøyen på grov asfalt godt merkbar og sjenerende.

Toyota har utstyrt Carina med relativt fast fjæring og demping, men den har likevel best fjæringskomfort av disse tre. Den takler de små og skarpe ujevnhetene behagelig og er samtidig stødig og behagelig over de store ujevnhetene som preger norske vårveier.

Credos har en nesten amerikansk fjæringskarakteristikk. Den føles fast over de små ujevnhetene uten at det blir ubehagelig og er svært myk og til dels duvende over store ujevnheter. Sonata takler ikke de små og skarpe ujevnhetene like godt som de to konkurrentene, men er flyter derimot behagelig over de store ujevnhetene.

Når det gjelder sittekomfort for passasjerene, er Sonata den behageligste. I alle fall så lenge vi bare setter to personer i baksetet. Setet gir god lårog sidestøtte og har en behagelig helling. Også i Carina sitter baksetepassasjerene godt, men sidestøtten er ikke like god som i Sonata. I Credos sitter du lavt men har likevel god støtte til lårene. Sidestøtten er også god, men seteryggen heller vel mye og sittestillingen blir litt for tilbakelent.

KJØREEGENSKAPER
Testvurdering:
Carina: 5. Sonata: 3. Credos: 3.
Det kan være et vanskelig kompromiss å få både kjøreegenskaper og komfort til å stemme. Blant testbilene har Carina det beste kompromisset. Den har en presis og stabil styring som gir god tilbakemelding til sjåføren. Den er litt tyngre å ratte enn de to konkurrentene ved parkering og i lave hastigheter, men det får du igjen i form av bedre styrefølelse og styrerespons. I unnamanøveren tåler Carina 5 km/t høyere hastighet og svinger kjappere. Når den når grensen merkes det som overstyring, men den gode styreresponsen gjør at Carina likevel er forholdsvis lett å kontrollere. I sving har Carina vesentlig større margin enn de to konkurrentene med tanke på veigrep og den tåler også korrigeringer i større grad enn koreanerne.

Sonatas litt faste fjæring og demping på små skarpe ujevnheter gjør at den har litt problemer når den treffer slike ujevnheter i kombinasjon med sving og har ikke samme stabilitet som Carina. Også den litt mykere dempingen over stor ujevnheter merkes som dårligere stabilitet når ujevnhetene kombineres med sving. Men det var i unnamanøveren Sonata overrasket og det gjorde den sammen med Credos. Styreresponsen er dårligere enn i Carina og de to koreanerne krever derfor mer jobbing med rattet for å komme gjennom unnamanøveren, men de krever også et svært fast grep i rattet. Unnamanøveren består i at vi skifter fra høyre kjørebane til venstre, stabiliserer bilen og svinger deretter brått tilbake til høyre kjørebane.

Den første svingen går greit. Problemene oppstår når vi skal rette opp bilen og stabilisere den i venstre kjørebane. Servoen greier nemlig ikke å henge med på de raske rattbevegelsene og du møter motstand i rattet når du svinger til høyre igjen. Faktisk så kraftig motstand at hvis du ikke er oppmerksom, blir rattet slått ut av hendene dine. Vi har opplevd det samme i andre biler, men ikke så kraftig som i disse to koreanerne. Både Sonata og Credos har problemer med å henge med Carina i unnamanøveren. De blir for myke og styrer for dårlig, men når de først slipper, skjer det kontrollert. For å rette dem opp må du jobbe mer med rattet enn i Carina. I sving henger de heller ikke med Carina. Veigrepet er ikke godt nok, noe som selvsagt kan skyldes dekkutrustning, men også det faktum at både Sonata og Credos har mykere fjæring og krenger mer enn Carina. Credos er nøytral i sving med en svak og konstant tendens til understyring. Sonata understyrer merkbart mer enn de to konkurrentene. Felles for begge koreanerne er at du får tydelige meldinger om når de når slippgrensen og de er enkle å kontrollere i grenseområdet.

Credos takler små og skarpe ujevnheter i kombinasjon med sving bedre enn Sonata, men får stabilitetsproblemer når den treffer store ujevnheter i kombinasjon med sving. Den myke fjæringen og dempingen gir duvende bevegelser som ikke er heldig for stabiliteten. For norske forhold ville en litt strammere demping og fjæring vært på sin plass med tanke på å tåle last og for å bedre kjøreegenskapene på norske vårveier.

Av testbilene var det bare Carina som var utstyrt med ABS-bremser, men nå har også Sonata 2.0 GLS ABS-bremser som standardutstyr. Carinas bremser er lette å dosere og ved litt aktiv kjøring med kontrollerte oppbremsinger, gir de god bremsefølelse. Samtidig sørger ABSen for at du har korte bremsestrekninger også ved panikkbremsing. Sonata har ikke samme gode bremsefølelse og ved panikkbremsing var det vanskelig å unngå blokkering, men som nevnt; det problemet er nå løst ved at ABS er standard. Kjøper du Credos må du derimot ut med ca 7.000 kroner ekstra for å få ABS-bremser og de kronene bør du legge til. Ved panikkbremsing er det nemlig svært vanskelig å unngå blokkering. Bremsene blokkerer lett allerede mellom 80 og 70 km/t ved bremsing fra 80 km/t og når du så går av bremsen, er det vanskelig å finne tilbake til trykkpunktet.

MOTOR & GEARKASSE
Testvurdering:
Sonata: 4. Credos: 3. Carina: 3.
De to koreanerne har moderne motorer med fire ventiler pr sylinder, to overliggende kamaksler og flerdyseinnsprøyting, motorer som har god trekkraft og kvikk akselerasjon. Men de går ganske hardt, noe som er spesielt merkbart i Credos. I Sonata er støydempingen mot motoren vesentlig bedre og denne motoren høres ikke like anstrengt ut når den jages på høye turtall. Og på grunn av det ekstra dreiemomentet to-literen har å rutte med i forhold til de to 1,8-litersmotorene i konkurrentene, krever den mindre bruk av gearspaken.

Credos 1,8-liter går overraskende lett og er akselerasjonsvillig, men hard motorlyd og vibrasjoner drar ned et ellers positivt inntrykk.

Carina 1.8 er utstyrt med en motor som er trimmet for lavt bensinforbruk fremfor høye ytelser og har mindre effekt enn de to konkurrentene. Dreiemomentkurven er derimot gunstig, men for å ytterligere bidra til lavt forbruk, har Toyota utstyrt motoren med en forholdsvis lang utveksling. Dermed har de utnyttet den ekstra gunstige dreiemomentkurven litt mer enn godt er og du vil føle litt oftere behov for fjerdegearet i Carina enn i de to andre. Toyotamotoren går på ekstra mager bensinblanding når den arbeider med liten belastning, men når du har behov for litt kraftigere skyv, merker du en liten motvilje fra motorens side og du må gi mer gass enn du vanligvis må med en vanlig motor. Du må liksom over en terskel for å få litt fyldigere blanding, men når du først har kommet over den, svarer motoren pent på gasspådrag. I denne bilen var ikke dette mer sjenerende at det var mulig å venne seg til det og mindre merkbart enn i den forrige Carina 1.8 vi testet.

Alle de tre har lette og presise gearskift og med gunstige overlapp mellom gearene.

YTELSER & FORBRUK
Testvurdering:
Sonata: 4. Credos: 3. Carina: 3.
Ikke overraskende er det Sonata som trekker det lengste strået når det gjelder ytelser. En effektiv utveksling kombinert med den sterkeste motoren med hensyn til både effekt og dreiemoment, gjør at Sonata holder unna for de to konkurrentene ved akselerasjon fra stillestående og i fart. Dessuten har den bedre trekkraft i bakkene og krever derfor mindre sjalting enn Credos og fremfor alt Carina.

Credos har mindre motor, mindre effekt og mindre dreiemoment enn Sonata, men den har også 100 kg mindre å dra på, noe som utvilsomt har betydning. Den holder nemlig overraskende godt følge med Sonata. Det er først når trekkevnen på lave turtall, som ved akselerasjon fra 40 til 100 km/t i tredjegear og ved akselerasjon fra 70 til 100 km/t i femtegear, den blir frakjørt så det merkes. Men 1,8-literen jobber lett og uanstrengt og selv om du må ty til fjerdegearet litt oftere enn i Sonata, er det tydelig at Credos drar nytte av at den er 100 kg lettere enn konkurrenten.

Carina har minst effekt av de tre, men er også lettest. Likevel er det ingen tvil om at Toyotas magermotor blir hengende litt etter de to konkurrentene. Men det er små marginer og de er først og fremst merkbare i femtegear. Du må finne deg i å sjalte litt mer enn i de to konkurrenten og du må dessuten lære deg til å være litt brutal med gassfoten. Carina-motoren krever nemlig at du gasser mer enn normalt når motoren begynner å dra tungt. Men Toyotas magermotor er nøysom i drift og har merkbart lavere forbruk enn Sonata. Credos har vi ikke forbrukstall etter den nye EU-97-normen og kan derfor ikke sammenligne dens forbruk med de to konkurrentenes.

PRIS & UTSTYR
Testvurdering:
Credos: 4. Carina: 4. Sonata: 3.
Credos har lavest pris av de tre og selv om vi putter på ABS-bremser som koster ca 7.000 kroner ekstra, er den langt rimeligere enn konkurrentene. Selv om begge koreanerne har masse små praktiske detaljer i interiøret veier ikke det opp for manglende sikkerhetsdetaljer som nettopp hodestøtter og lyktespylere.

LES VIDERE:
- Konklusjon
- Priser og tekniske data

Powered by Labrador CMS