Mitsubishi Grandis 2.0 DI-D

Innledning

Mitsubishi Grandis har etter hvert fått noen år på baken. Dagens design debuterte i mai 2003, og dieselmotoren (som er Volkswagens 2.0 TDI-motor) kom om bord i 2005. Innvendig er plassen stor nok til at den er godkjent som varebil her i landet, og det er nettopp på grønne skilter den har sitt største salgsvolum.

Som flerbruksbil leveres den med enten seks eller syv seter, i begge variantene er de to setene i bakerste seterad identiske. Rommelig innvendig lengde legger grunnlaget for at det nettopp er Grandis av de fire testbilene som kan vise til best sittekomfort for de to passasjerene som blir plassert helst bakerst.

Førermiljøet bærer preg av å ha levd en stund. Det er høyst tradisjonelt i både material- og fargevalg. Sittestillingen er noe mer buss-aktig enn i de tre andre testbilene, og skinnsetene gir ikke den beste sidestøtten i ryggen. Dessuten har rattet bare tilt, ikke lengderegulering. Derfor blir sittestillingen et kompromiss mellom optimal avstand til pedaler og ratt.

Fothvileren for venstrefoten er ikke av de bredeste, men er grei nok. Sidestøtten for høyrebenet kunne vært bedre. Plassforholdene i bredden og høyden er ellers på det jevne. Sikten fra førerplassen hindres noe av en bred A-stolpe, og det lille trekantvinduet foran sidedørene gir ingen hjelp til sikt på skrå fremover.

Gearspaken er plassert på midtkonsollen, noe som fungerer greit, ikke minst fordi gearkassen har kort sjaltevei. Motoren er testens kraftigste, noe den sørger for å bevise også i praksis. I samtlige akselerasjonsprøver, enten fra stillestående eller i fart, klokkes den inn raskere enn sine tre konkurrenter.

Til tross for dette, er ikke motoren spesielt tørst. Forbruket ligger på det jevne, eller for å være mer presis: To av testbilene hadde høyere testforbruk enn Grandis. Bare så synd at støynivået er så mye høyere enn hos rivalene! Motoren er en betydelig støykilde, noe vi ser av det ekstreme støy-nivået under akselerasjon, men også ved normal landeveiskjøring leser vi av høye desibelverdier.

Hjulopphenget gjør en respektabel jobb, også på rufsete underlag. Sammen med piggfrie Contidekk klorer bilen seg godt fast på småglatte vinterveier. Styringen er det litt å utsette på, den er ikke av de mest kontante, og styrefølelsen – tilbakemeldingen fra underlaget – kunne vært bedre.

Grandis er ikke kollisjonstestet hos EuroNCAP, men selv om konstruksjonen ikke er av helt ny dato har den det som kreves i dag, slik som for eksempel seks kollisjonsputer som de andre testkonkurrentene.

Vurdering:

FØRERMILJØ 8
Sittestillingen er et kompromiss. Tradisjonelt, litt gammelmodig.

PLASS 9
God plass, tradisjonelle løsninger. Best plass i tredje seterad.

KOMFORT 6
Stivt hjuloppheng gir ikke best komfort. Støyen trekker ned.

KJØRING 7
Hjuloppheng og fjæring gjør en grei jobb. Styreresponsen er ikke den beste.

MOTOR/FORBRUK 9
Sterkeste og raskeste motoren, forholdsvis moderat forbruk.

SIKKERHET 9
Ikke NCAP-testet, men har det som kreves på dette nivået.

PRIS 6
Meget høy basispris, brukbart utstyrsnivå. Best garanti av testbilene.

Poengene gjelder kun for denne testen og kan ikke overføres til andre tester.

LES MER:
- Citroën Picasso- Ford S-Max
- Renault Grand Scénic
- Konklusjon
- Tekniske data