På sideveier i Frankfurt

Noe av det aller beste ved Frankfurt-utstillingen er å rusle i de andre hallene, når det verste Dinky Toys bråket har lagt seg. I de hallene hvor Thyssen-Krupp viser frem pressformene for B-stolpen til en A4 og Mahle pøser på med noe så spennende som smidde stempler. For ikke å snakke om alle de små elektroniske kontrollboksene vi møter på vår vei.

Og så er det en fullskalamodell av et forhjulsoppheng med tvilling-skivebremser. Underlig.

Kanskje litt spennende?

I hvert fall nok til å ta et bilde. Hvorpå det kommer en ung spanjol opp på siden av meg og begynner å fortelle. For her er det et stort spansk konsulentfirma som stiller ut, men de har lurt med seg noen eksempler på et helt spesielt arbeid de holder på med.

En superbil, liten og lett, med en 2-liters motor med inntil 400 hk og kjøreegenskaper som jeg ikke ville tro før jeg fikk prøve dem, og – nei – jeg kunne ikke skrive hva han het, men når jeg etterpå sjekker opp IFR Automotive, ser det hele forholdsvis solid ut, og de samarbeider med et engelsk universitet og de har referanser så kanskje dette med bilen ikke er tøv i det hele tatt.

En dårlig fargekopi på et A4 ark antyder at konstruksjonsarbeidet er gjort, at en leirmodell er under oppbygging og at deler av sertifiseringsarbeidet allerede kan starte.

Og når kan jeg kjøre den?

En gang neste år, lover han, og bilen i handelen i 2009.

Ny Melkus

Løfterikt, tenker jeg og fortsetter videre blant interiørmoduler, førerseter for utviklings-markeder og analyseapparater for smøreoljer. Da er det en rød 1:10 modell som fanger oppmerksomheten.

Og der hadde mannen bak et navn også. Sebastian Wolfram, som driver Wolfram Design og som blant annet har noen vellykkede Hymer campingbiler bak seg. Nå er han midt oppe i et prosjekt med en sportsbil, hybrid-drevet og måkevingedør-utstyrt.

Gammel kjenning

Spennende i seg selv, men før han fikk fortalt mer sa jeg at denne minnet da faktisk litt om en gammel Østtysker jeg var så begeistret for. En moderne Melkus så den ut som, antydet jeg.

Han ble ikke veldig fornærmet, kan man si, for det er det den er. Han arbeider sammen med sønn og sønnesønn til gamle Melkus med å få en kortserie av denne bilen i gang.

Utviklingsarbeidet er allerede begynt, i samarbeide med universitetet i Dresden blant annet (der forresten mye av arbeidet med Auto Unions førkrigs-sølvpiler skjedde). Og den har fått et navn, RS 2000 – ganske naturlig etter bestefars Wartburg totaktsprompende RS 1000 som de yngre Melkusene har bygget en replica-serie av.

Og da begynner det å demre. Dette har jeg vært borti før (Les mer her) men glemt bort igjen. Vær sikker på at denne gangen skal jeg ikke slippe tråden. Og jeg skal heller aldri røpe for mine Frankfurt-journalist-kolleger hvor morsomt det kan være å ta seg en tur opp i annen etasje i Hall 4.