Pioner-turen er slutt

På mange måter vil man kanskje kunne lese om løpet mellom Oslo og Stavanger i 2009, som man leser om Paris-Bordeaux-Paris i 1895. Den gang var det også en gjeng blåøyde fanatikere som kjempet seg gjennom motgang, tekniske problemer og folks hån og skepsis, men som bante veien for en fremtid som førte oss inn i den motoriserte tidsalder vi lever i nå.

Så får vi heller kalle det en blindvei da, de pionerene skapte et monster som vi først nå ser muligheten til å stanse. Men jeg er ikke sikker på at Viking Rally overbeviser noen om at måten er å erstatte alle våre forbrenningsmotoriserte kjøretøy på, er med el-biler.

Tar tid

Virkeligheten, når vi ser tilbake på løpet, er at elbilene kjører to timer og lader i tre. 60 timer til Stavanger, med cutting edge teknologi, er ikke spesielt imponerende.

De hydrogenfyrte har i teorien beveget seg på en hydrogenvei, Hynor, som skal kunne gi uavbrutte hydrogenfyllemuligheter mellom Oslo og Stavanger. Virkeligheten var et vogntog med max-mål som fulgte løpet og fylte opp bilene underveis.

Og det hele var så marginalt at lederbilen, en rotasjonsmotor-Mazda som er bygget til å gå på hydrogen, ”ga bort sin kvote for at de andre skulle komme til mål. Selv gikk den tilbake til bensin.

Hvilket ikke skal ødelegge begeistringen over et vellykket arrangement som tappert har forsøkt å sette alternative drivstoffer på kartet. Synd bare, at man ikke også kan fokusere på litt mer nærliggende muligheter.

Grønne taxier

Da vi kom frem til Stavanger, ble det plutselig åpenbart at byen har fått et nytt taxi-selskap. Bilene er helt grønne, noen er hybrider, men de fleste går på naturgass. Der i byen har Lyse en effektiv distribusjon av slikt, og om en måned setter de i gang produksjon av biogass. Om ikke lenge skal også Jærens frodige kuer bidra med sitt naturavfall til denne produksjonen.

Jeg sier ikke at forbrenning av slike gasser er veien til et karbonfritt samfunn, for på min vei gjennom landskapet for å følge dette løpet, har jeg bidratt med mitt hva CO2 angår. Men jeg har forbrent noe som ellers hadde gått urenset rett opp i atmosfæren og som hadde inneholdt atskillig verre materie enn de CO2-grammene jeg har sluppet ut.

Biogass er med andre ord en kjapp vei for å slå to fluer i en smekk, og kan bremse utviklingen mens vi sakte jobber oss fremover mot varige løsninger. Kanskje el-drift, kanskje brenselceller. Men da bør systemene bli litt mer effektive enn de vi møtte på denne turen.

Spektakulært

Gårsdagen bød på en fantastisk omvei for hydrogenbilene. Opp gamle Tronåsen, en del av Monte Carlo løypa i 1931. Og en nesten-fartsprøve på skikkelige rallyveier ned langs Sirdalsvatnet.

Utlendingene var målløse. ”Synd vi ikke hadde noter, så kunne vi kjørt fort sa Ole Martin Lundefaret som kjørte lederbilen. Passasjeren hans var ganske blek og var godt fornøyd som det var.

Deretter var det baneprøve på en gokartbane på Klepp, der så mange norske motorsportstalenter er kommet fra. De eneste som virkelig tok i, var sveitserne i den lille Rudolph - de klarte å snurre. Ellers var det ganske mye spektakulær krengning å se.

Og det hele ble avsluttet med en akselerasjonsprøve over halvparten av en kvart mile: 201 meter. Tider på godt over 10 sekunder, avliver myten om brukbarheten av el-motorenes vanvittige dreiemoment.

Imponerende

To ting dominerer inntrykkene mine etter løpet. Det ene er noen av Think-førernes utrolige - og velbegrunnede - tillit til norske lastebilsjåfører.

De la seg tre meter bak de svære vogntogene som kjører av gårde i 80-90 km/t og blir dratt med i dragsuget. På den måten øker man jo den praktiske rekkevidden med imponerende verdier. Og norske langtransport-sjåfører gjør ikke uventede ting.

Det andre inntrykket er noe jeg virkelig må ta av meg hatten for. Dette var en løsning som i hvert fall må inn i historiebøkene.

Regenerativ

Jeg nevnte at den ene Teslaen hadde amerikanske spesifikasjoner, 115 volt, og dermed problemer med å få nok pupp. Da det virkelig så ut som de ikke ville få nok strøm til å komme til Flekkefjord en gang, den siste natten man overnattet – og i stedet landet i Lyngdal – var det en glup sjel som kom på: Regenerativ bremsing!

Tesla lader seg selv når den bremser, og den ladingen er omtrent fire ganger så effektiv som den som skjer gjennom pluggen i veggen. Så hva gjør teamet? Jo, de låner en bil og så tauer de Teslaen rundt i mange timer mens den bremser og lader. Selv om laget ikke var i seng før ved firetiden, så hadde de for første gang på denne turen fulladet bil.

Det er den type nydelig lateral tenking slike arrangementer ofte provoserer frem.

På hjemvei

Nå er ”min egen biogass-Passat på vei tilbake til Wolfsburg. Hadde jeg ikke lest det på måleren, hadde jeg ikke ant at det var gass jeg kjørte på. Ingen forskjell fra det mer vanlige bensinstoffet, bortsett fra halve prisen, omtrent, per mil. Og de vil jeg ha tilbakelagt 300 av når denne turen er over.

Ikke nok til å påstå at biogassdrift er problemfritt, men langt nok til å si at du merker ingen problemer med prestasjoner eller kjørbarhet. Dessuten er det morsommere å fylle gass en bensin. Din egen innsats er litt større (du må låse slangen til påfyllingen) og slangen selv oppfører seg annerledes. Den danser litt, og hele systemet lager rare lyder. Litt eventyr er det.

Og grunnen til at jeg er litt trist når jeg sitter og skriver dette, er ikke at jeg er pessimist med hensyn til fremtiden etter dette løpet. For er det noe jeg ikke er, så er det mindre optimist enn vanlig etter dette løpet. Med andre ord, løpet i seg selv har ikke gjort meg mindre skeptisk enn før til disse drivformenes umiddelbare fremtid, så der er ikke noe forandret.

Blues

Grunnen til bluesen er at bilen og jeg befinner oss om bord i Bergensfjord. I ”min tid, da tidligere redaktør i Bil, Jan Johansson, sammen med en mengde andre tenårings Oslo-gutter jeg vet om dro til sjøs et år eller to, var Bergensfjord noe man hilste med hornmusikk på brygga når den kom fra New York.

Alle jazzkompisene fra 50- og 60-årene har hatt spillejobber om bord på denne og andre båter fra det stolte Den Norske Amerika-linje.

Nå sitter vi altså om bord i en Bergensfjord som er registrert i Hirtshals!

Det er da, ikke når jeg ser de slappe prestasjonene til moderne, alternative drivkilder, jeg lurer på hvordan fremtiden egentlig vil bli.

De raskeste

Ikke uventet var det en Tesla med Gunnar Sømøen Birkenfeldt og Andreas Handeland som endte med den raskeste totaltiden.

Raskest i klassen for hydrogenbiler var søskenduoen Marlene og Veronica Engan i en Toyota Prius. Jentene fikk overlevert sin velfortjente pris av ingen ringere enn Fyrst Albert av Monaco til stor glede for sine stolte foreldre, Monica og Kjetil Engan i en familie hvor bilsport står på menyen til både frokost, lunsj og middag.

Jentene var forresten litt lei seg etter målgang på gokartløpet hvor det gikk litt kjapt etter målgang, og de var enige om at målgårder - det står ikke særlig høyt på deres favorittliste.

Du finner alle resultater og mer informasjon om rallyet på www.vikingrally.no.

Flere omtaler fra EVS Viking Rally finner du her på BilNorge.no.