De aller minste

De små og rare har også alltid vært en viktig del av Paris-utstillingen.

Viktig, ikke fordi denne kjøretøygruppen har noen som helst betydning i det store transport-bildet, men viktig fordi de setter sitt helt spesielle preg på utstillingen.

Man kan nok kanskje finne noen overraskelser i Genève også – men ikke av denne typen, og i gravalvorlige Frankfurt er det ikke mulig å tenke seg slikt i det hele tatt.

Men i Paris snubler man over de mest overraskende fenomenene.

Nå har jeg allerede behandlet det mest overraskende fenomenet http://www.bilnorge.no/artikkel.php?aid=42912 , 4H, i en egen sak, men fremdeles er det nok annet å ta av.

Travere
De etablerte selvfølgelig, kanskje med Ligier forrest. Fordi Ligier har et navn som er plantet i bil- og racing-historie. 21 år som Formel 1-deltaker glemmer man ikke så fort.

I dag er det småbilsiden som dominerer, men jeg er fremdeles imponert. De kommer med en rekke forskjellige karosseriutforminger, og har et personaliseringsprogram, farger og materialer, som er tatt rett ut av en vanlig bilprodusents salgshåndbok.

Men det er ikke til å komme fra at vi snakker tosylindrede dieselmotor på den ene eller den andre siden av 500 ccm, med 4 kW og en toppfart der syklister ikke vil bruke altfor lang tid på å passere deg.

Kjente triks
Microcar er akkurat samme slekta. Der sto jeg og beundret Highland-versjonen hvor de har gjort, akkurat som de store: pøs på med svart plast nedentil, og jekk opp bakkeklaringen litt, og vips ser det ut som du har den bjørnejegerbilen.

Inntil virkeligheten går opp for deg: 303 x 151 x 155 cm og en motor som i stor grad viser i praksis hva uløste vibrasjonsproblemer kan bety.

C-Zen fra noe som heter Courb, ga umiddelbart det samme inntrykket. Inntil jeg oppdaget at den jo var vesentlig større, og at den fikk pupp på standen.

Elbil med andre ord, og en som ikke er bygget for å komme inn under mikrobil- og 16-års sertifikat-grenser.

Denne måler nesten 330 i lengden og har en akselavstand på 236 cm. Tom veier den så vidt over 700 kg, og det er også bygget en «proff» utgave av den, med større frakt-kapasitet. Den rommer 400 liter og kan frakte 210 kg. 110 i toppfart og 120 i rekkevidde.

Og ganske gatesmart i linjene.

Mener alvor
Vi så dette forsøket første gang i Paris i 2008. Nå, forteller de, har kunder biler på gaten, og det hele er i produksjon fra en fabrikk i Lyon.

Lille Secma er imidlertid noe som mener alvor. I hvert fall med F16-modellen. De lager mange andre også, noen virkelig snodige, men denne ser bra ut og går bra. For den bruker jo en ordentlig motor, 1600 ccm fra Renault med 105 hester, og så veier den 560 kg!

Ikke spør meg hvordan de har fått godkjent dette.

Og da snakker vi 5,9 sekunder og 180 km/t.

Gammel kjenning
En meget mer mikro utgave av denne har vi hatt i Norge, selv kjørte jeg en Vårmønstring (Holmenkollen 1. januar) med en slik og lo så jeg holdt på å dette ut.

Du finner også fremdeles en side som heter www.secma.no. Det virker ikke som det er mye Secma-aktivitet der nå, for å si det sånn.

Comarth, til sist, bare for å fortelle at disse, som forsøkte seg med elektriske distrubusjons-pads til Posten i Norge, fremdeles er på plass med stadig nye modeller og produktutvikling.

I utvalget har de for eksempel kommunalbiler med plan. 9 kW bare, men de kan allikevel lastes med 635 kg eller mer enn 3,5 kubikk.

Disse innslagene er kanskje ikke noe jeg bruker mye tid på, men det er alltid morsomt å se hva de har funnet på nå.

Og uten dem ville ikke Paris være det det er.