Wolfsburgs sjel som kunst

Det tar tid å planlegge en utstilling som den store «Wolfsburg Unlimited, eine Stadt als Weltlabor». Kuratorene bak denne kunne umulig ha visst hvor utrolig aktuell den ville bli.

Utgangspunktet deres var åpenbart Wolfsburg, en ren industriby, grunnlagt på en Porsche/Hitler-idé i 1938.

En by som ble overtatt og utviklet av engelskmennene etter krigen, som vokste til verdens bilproduksjonshovedstad – i enda større grad enn Detroit, og uendelig meget mer usjarmerende enn Detroit er, selv i dag.

Som fikk mesteparten av sin styrke fra importerte fremmedarbeidere, som selvfølgelig også var med på å skape en by med en helt spesiell karakter uten særlig følelse av å være hjemme.

Kontraster
De som planla denne utstillingen ville nok bruke kunsten til å utforske byens sjel, og kunne umulig ha tenkt seg at den skulle sette alle hendelsene som kulminerte med at Martin Winterkorn, Wolfsburgs egen høvding, skulle gå av i kjølvannet av tidenes bilskandale, i perspektiv.

Derfra dukket den ene absurde kontrasten etter den andre opp. Men toppen ble nok nådd da Hans Dieter Pötsch skulle åpne utstillingen og takke de som sto bak.

Utstillingen er backet av Volkswagen Financial Services AG – det selskapet i gruppen som virkelig fremdeles går så det suser (selv om de også begynner å møte rettssaker nå), og mannen som sto der oppe på podiet var styreformannen som nettopp hadde banket gjennom bonuser som alle andre enn styret oppfattet som direkte umoralske.

Under kritikk
– Det var så stille at man kunne høre en 2 cent mynt falle til gulvet da denne 20 millioner Euro-mannen skulle åpne utstillingen, skrev Die Zeit.

Nå skal jeg ikke påstå at utstillingen gjør noe forsøk på å finne Volkswagens «sjel» som er av såpass tvilsom karakter at størrelser som det norske oljefondet er sterkt, og offentlig, kritisk til ledelsesmiljøet i selskapet.

Jeg påstår gjerne at å rusle rundt på denne imponerende sammensettingen gir Dieselgate-refleksjoner, nesten like ofte som den gir Wolfsburg-assosiasjoner, og det MÅ jo være en bra ting at kunst til de grader fanger opp det som skjer i dag, selv om den ble skapt i går.

Paradoks: Ingen av de ca. 20 jeg har snakket med, ansatt ganske høyt oppe i VW-organisasjoner (to i Norge, de andre i Europa) har hørt om utstillingen, langt mindre sett den.

Den blir hengende til den 11. september og burde vært obligatorisk pensum for dem. For oss andre er den bare en av de bedre kunstutstillingene i Europa i sommer.