Etter 125 år: Bilen er blitt kulturhistorie

Det har vært litt sutring en stund, fordi flytende kulturminner har kunnet få støtte – og hva i all verden er forskjellen på en pram og en gammel lokalbuss, har gummihjulfraksjonen spurt om.

Nå har de altså fått svaret: det er ingen forskjell. Rullende og flytende er sidestilt.

Det er riktignok bare et prøveprosjekt foreløpig, men det er vanskelig å se hvorfor det ikke kan bli permanent. Faren er selvfølgelig at det dukker opp altfor mange tøvete, irrelevante søknader – alle må jo behandles like seriøst.

Men la oss håpe at det kan skje en slags filtrering via de store organisasjonene som er tilsluttet Kulturvernforbundet. Der finner vi blant andre Rutebilhistorisk forening, Norsk Jernbaneklubb og Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber.

– Dette er en sterk anerkjennelse av disse kulturminnenes betydning og de tusenvis av frivillige som jobber med å bevare, istandsette og tilgjengeliggjøre historiske kjøretøy og transportmidler. Historien til disse kulturminnene er også historien om det moderne Norge. Det er derfor svært gledelig at Kulturminnefondet nå etablerer denne ordningen som vi og flere av våre medlemsorganisasjoner har etterspurt i lang tid, sier en glad generalsekretær i Kulturvernforbundet, Toril Skjetne.

Jeg håper virkelig de tusenvis av frivillige fortsetter like ivrig, selv om det kan være noen offentlige kroner rundt hjørnet.

Jeg har nettopp rast gjennom noen av prosjektene til Nord-Trøndelag Motorhistorisk Forening. Der har du folk som jobber som et helt kulturminnefond, med praktiske evner, mutters alene.

De har tatt vare på, restaurert og fått oppbevart en rekke juveler. Mye av samarbeidet er i dag med lokale myndigheter i Steinkjer og Levanger.

En Vivinus fra 1909, som har bodd i området siden 1910, står sammen med klubbens 1929 Chevrolet buss på Egge Museum i Steinkjer. Den første bussen i Ytre Namdal. Vivinusen er enestående, også i global sammenheng.

Inne i byen disponerer klubben den gamle brannstasjonen der man finner en 1928 Mercedes Benz i full brannuniform. Den startet på første slaget da jeg hilste på.

I Levanger sto byens andre bil (den første er forsvunnet), en tosylindret Piccolo fra 1910 – også fabelaktig restaurert.

Litt utenfor Levanger møtte jeg Kjell Ivar Haltvik. Han har vært sentral i mange av disse prosjektene – nå sto han og bygget opp, så å si fra bunnen, Freias gamle varebil, en stor Renault fra 1913.

Han gjør alt selv, fra snekkerarbeidet i karosseriet via maskinering av nye reservedeler og støping av Freia-symbolene på siden av bilen, til siselering av skruer og muttere for at de skal se vakre ut.

Det ligger mange slike prosjekter rundt i Norge og venter på action. Jeg håper flere frivillige vil fortsette med slik innsats og ikke bare sette seg ned og sende en søknad når ordningen starter opp den 1. januar neste år.

Den glade meldingen fra Kulturminnefondet avsluttes med at i søknadsbehandlingen kommer vi til å se på følgende forutsetninger:

• Del av kulturmiljø
• Allmenn tilgjengelighet
• Alder, historikk og opprinnelig samt ny bruk
• Opprinnelighet og norsk brukshistorie

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud som gir private eiere og frivillige organisasjoner økonomisk støtte til bevaring av verneverdige kulturminner.

Målet er at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer bevares og kan benyttes i fremtidig opplevelse, utvikling og verdiskaping. Kulturminnefondet har ingen søknadsfrist, og søknader sendes elektronisk på kulturminnefondet.no.