Fortid som virkelighet

Nærbilde av Elisabeth Junek og hennes gule Bugatti? Ikke har jeg sett akkurat det.

Ulf Noriders blå og gule Ferrari GTO på full fart gjennom Cerda på Targa Florio i 1963. Finnes ikke.

Scene fra den natta på Nürburgring da (vi vet ikke en gang om det er sant) Mercedes fjernet all lakken fra bilene sine for å få dem under de 750 kg som var kravet.

Hvordan i all verden kan man få et fargefoto fra før det fantes god fargefilm av en hendelse som sannsynligvis ikke fant sted?

Snakk med Jan Rambousek og Petr Milerski. Sammen skaper de nettopp slike utrolige bilder, og hvis du ikke visste bedre skulle du sverget på at de hadde vært der da det hendte, med utstyret sitt.

Nitid prosess
Når jeg sier at dette «bare» er datamanipulasjoner, gjør jeg det litt for enkelt. Disse to skaper det bildet de ønsker, først som en ide. Deretter er det full skissebok og så begynner en million enkeltopptak. Ikke bare av biler og miljø det dreier seg om, men også av «kulissene».

Noens bilder skal for eksempel ha en mengde tilskuere. Statister blir hentet, kledd på (detaljer som mønsteret på strømper en typisk tysk Grand Prix tilskuer brukte nedenfor nikkersen i 1937 er viktig) og det sprutes vann eller pøses på med røyk eller flammer – alt etter hva bildet krever.

Så begynner sammensettingen på skjerm. Puslespill er en alt for mild beskrivelse.

Her kan du se hvordan de jobber - saken fortsetter

Naturtro
Jeg aner ikke hvor lang tid de bruker på ett bilde, men resultatet er frapperende. Det skumle er at med tiden vil bilder som disse kunne brukes som en form for «jeg-var-der-virkelighet». Med mindre du vet bedre selv, er det veldig vanskelig å fortelle at Porschebildet fra Le Mans 1970 ikke er ekte.

Du kan selv oppleve både kvaliteten på bildene, se det store utvalget, og få et innblikk i hvordan disse fremstilles (Jeg holdt på å si produseres – men det er helt feil. Dette er ikke produksjon, dette er kunst) ved å gå inn på hjemmesiden deres.