Automoblox
Automoblox
Automoblox
Automoblox
Automoblox
Automoblox
Automoblox
Automoblox
Automoblox
Automoblox
Automoblox
Automoblox
Automoblox
Automoblox
Automoblox
Automoblox

Nye innslag for LekeBil

I vår ungdom, da BIL var en pioner i den norske bladfloraen, lekte vi med mange andre oppstartplaner. LekeBil var min favorittidé. Her er et godt eksempel på hvorfor.

Publisert Sist oppdatert

Jeg var en tur på Victoria og Albert-museet i London nylig, for å lete etter noe som ikke akkurat hadde med biler å gjøre.

(En Elsa Schiaparelli-kjole for å se om det ikke også var noe der som kunne ha inspirert Leonor Fini, da hun designet flasken som innehold Schiaparellis Shocking-parfyme, fordi jeg fremdeles har en krangel gående i forbindelse med flasken til Jean Paul Gaultiers første parfyme på tidlig åtti-tall – dersom du absolutt må vite det).

Jeg fant ikke noen videre spor, men i den strålende museum-shopen møtte jeg Automoblox.

God natt Brio.

Dette er designer-biler (bokstavelig talt, mannen bak disse lekene er utdannet industridesigner, heter Patrick Calello og har gjort en mengde arbeider for selskaper du finner på Fortune 100-listen.)

Dette er amerikanske produkter som foreløpig bare selges i USA, Japan og Storbritannia, men alle vi som er seriøse lekebil-personer fortjener noen av disse modellene.

Ikke bare er de intelligent konstruert (avanserte dataprogrammer fortelles det om) med en rekke muligheter for kombinasjoner og variasjoner, og ikke bare har de en lang rekke ekstrautstyr (en bråta felger med forskjellige farger på dekkene for eksempel), de ser også fantastiske ut.

De er nærmere avanserte konseptbiler, enn den bilen faren din (eller du) kjører til å fra jobben med. Og forteller klart at her er det et virkelig bilhue som har gjort disse produktene.

Modellene finnes i tre serier, de normale, mini-utgaven som er i halv størrelse, og Signature Series, for seriøse samlere og forsiktige brukere. Limited Editions serru, akkurat som i virkeligheten.

Tilhører du den gruppen, er du nok interessert i leverandørens T-skjorter og caps også. Vi er tett opp til det virkelige livet her.

Calella begynte å leke seg med dette så langt tilbake som i 1992, men først i 2004 fikk han dem i produksjon.

Hans hjemmeside virker svært tiltalende, med omhyggelig omtale av hvorfor han syntes det var viktig å inkludere figurer av sjåfør og passasjer – selv om det gjorde at modellene ikke kunne anbefales til de under 3 år. Svelge- og kvelningsfare.

Han har også, smart nok, inkludert bilder av bil-lekende jenter i presentasjonen. Vekk med dokketerroren, med andre ord.

Jeg aner ikke om noen andre som selger disse små vidunder-bilene, men en tur innom V&A når man allikevel er på juleinnkjøpstur i London kan anbefales.

Det eneste problemet med denne presangen er at du ikke kommer til å gi den bort. (Og så får jeg fortsette å lete etter Schiaparelli / Fini inspirasjon andre steder).

Powered by Labrador CMS