Overrasker med god smak

Egentlig er det rart at ikke flere gjør det. Tar særpregene fra italienske topp-skapninger fra den klassiske perioden og setter dem inn i moderne sammenheng.

Ares har gjort det. En Ferrari er kanskje ikke veldig gledelig overraskende, men en ny versjon av de Tomasos Pantera virket skikkelig, og en Maserati de har presentert nå er helt fantastisk.

Ikke minst fordi den har unngått å gå i kopi-fellen, men samtidig klarer den å gjenta alt som fantes av overlegent god smak på tampen av 50-årene.

Underlig, for jeg har aldri oppfattet Ares-sjefen som den fremste ambassadør av tilbakeholden god stil. Tvert om, fra han dukket opp som høyre hånd til Red Bull-sjefen, Dietrich Mateschitz i 2003, har han ligget langt frampå med virkelig høy kølleføring.

Han sto i spissen for å få selskapet inn i Formel 1 og andre sports-aktiviteter med stor synlighet. Og han startet Red Bull Media House som er store på en rekke forskjellige publiserings-produkter.

Han hadde tålmodighet nok til å holde ut der i fire år før han gikk til Ferrari der han i veldig stor grad sto for branding og accessoirer. Hadde masse med lisensiering å gjøre og sto for mengder av deres kunde-eventer.

Noe som førte ham til Lotus, og der slo ambisjonene hans virkelig ut. Teppebombing kalte jeg Lotus-standen i Paris i 2010.

Jeg husker ikke hvor mange konsepter han viste oss og hvor mange fremtidige modeller han lovte oss. Det showet varte til 2012 – egentlig utrolig at kassa kunne brødfø oppleggene hans så lenge.

Så var det lav profil til han startet Ares for et par år siden.

Utadvendte Land Rovere og andre terrengbiler var det jeg oppfattet som virksomheten de første årene, inntil jeg ble litt interessert i en Ferrari GTC4 Lusso de hadde bygget om til noe som godt kunne ha vært en moderne utvikling av 412 fra 80-tallet.

Men den tenkte jeg ikke mer på før jeg oppdaget deres Panther – som faktisk var litt eldre enn Ferrarien. Bare jeg som hadde sovet i timen.

Klienten hadde dukket opp med sin Lamborghini Gallardo som det begynte å bli litt for mange av i gata, så han ønsket noe annet.

Ares tok utgangspunkt i en Pantera, og de holdt seg i skinnet og klarte å unngå at det ble en parodi på tross av at den er vesentlig bredere enn originalen. Akselavstanden er imidlertid nesten identisk (pluss 7 cm) så i profil var det åpenbart enkelt å holde på proporsjonene.

Absolutt godkjent.

Men Maseratien tar foreløpig førstepremiene. Det er altfor enkelt å gjøre slike oppstandelser banale, som et trist og mislykket forsøk på å være like god som de gamle mestrene.

Det er helt åpenbart at her har tegnerne sett nøye på A6G/2000 versjonene fra Allemano – eller kanskje først og fremst Frua. Men så har de gått hjem og sett litt TV og spist noen gode middager og så, endelig, har de satt seg ned og tegnet syntesen av det de har oppfattet.

Jeg tror ikke det er en linje som er lik originalene her, allikevel kan du umulig være i tvil om hva det er. Og da spiller det ikke noen rolle hva som er under skallet og om den måler noe som helst i meter eller veier noe som helst i kilo.

Det er foreløpig nok å vite at dette er en vellykket skulptur, så får jeg heller orientere meg litt bedre i katalogene deres neste gang.

Forresten, de bor jo på dørstokken til alt som gromt er – rett utenfor Modena. Det kan fort bli et besøk.

Så kan jeg samtidig spørre om hva han egentlig gjorde med alle Lotus-konseptene.