Pressejobb på si

Akkurat dette har vi observert lenge, køen foran Ferrari-standen på bilutstillinger er utrolig lang, og voksne journalister stiller seg bakerst for å få en pressemappe til. Hvorfor? Siste ukes eBay-auksjoner gir klar beskjed.

Publisert fredag 19.01.2001 - 12:24

Vi kjenner igjen en del av de tullingene som utstyrt med pressekort, og som jobber i lokalaviser som aldri har hatt en nybilpresentasjon med mindre den ene lokale bilforhandleren har ringt opp og sagt at han vil ha en annonse, som har gjort det til en industri å hente de feteste pressemappene. Vi har sett et sett med 4 forskjellige Bugatti-pressemapper annonsert for 1.500 dollars fra en av disse.

Men frem til nå har ting stort sett vært minst et år gamle. Nytt var det da jeg fant en Pressemappe, komplett med die cast modell car for Ford Thunderbird fra 2001-utstillingen i Detorit på listene hos eBay – nettauksjonsselskapet. Da jeg tittet var budet ikke kommet lenger enn 61 dollars, men da var det tre dager igjen. Skal jeg tippe 350 dollars. Ikke gæernt for en ti minutters innsats i Cobo Hall, som hans avis attpå til har betalt ham for.

Andre ting som lå der var Chryslers Viper for 2003, Mini Cooper sett, pressemappen for Nissan Z-bilen og signert (av hvem sto det ikke) Media-sett fra BMW. Dette var altså omtrent den dagen utstillingen åpnet for publikum.

6000 journalister, skal vi si 40 presse-sett av en viss verdi til hver og så sette et forsiktig anslag på 100 dollars pr sett til skrullete japanske og tyske og russiske samlere. Det blir 24.000.000 dollars det. Plutselig har bilutstillinger fått en konkret verdi.

For å mimre litt. I 60 årene da CAR i England hadde en meget munter redaktør som het Doug Blain (Doug Blain – insane, sto det på døren hans) samlet alle bladets medarbeidere og korrespondenter alt vi fikk av presanger og mulige verdier ved billanseringer i en stor pott, som ble auksjonert bort en gang i året. Det ble fort godt over 100.000 kroner – den gang, som gikk til et barnehospital.

Hos eBay står det ikke hva formålet er, men jeg har mine mistanker.

Av Jon Winding-Sørensen – bilnorge.no