Designarbeid Designarbeidet på Z07 som den het som prototype ble påbegynt i Tyskland, av danske Henrik Fisker. Henrik Fisker er i dag sjef ved Designworks, et designfirma som BMW har kjøpt, og som foruten å designe nye BMW- produkter, også selger sine tjenester til andre kunder som ikke er i konkurranse med BMW, blant annet er de ansvarlig for flere av Nokias mobiltelefoner. Z8s avsluttende designarbeid ble fullført ved Designworks i Thousand Oaks like utenfor Los Angeles. Henrik forteller entu-siastisk om hvordan de jobbet mange timer bare for å få de riktige skyggene og refleksene i forskjermene og han er stolt av at Graf von Goertz, som designet BMW 507, har uttalt at hadde han skullet designe en 507 i dag, hadde den sett ut som Z8.
Begrenset produksjon Z8 blir ikke like eksklusiv som 507. Den ble nemlig bygget i bare 252 eksemplar, men har en rekke likhetstrekk når det gjelder både design og teknikk. Karosseriet, for eksempel, og den åttesylindrede motoren.
Karosseriet er av aluminium med unntak av de store støtfangerne i plast. Under karosseriet finner vi en aluminium ramme, en solid og sikker konstruksjon som bidrar til å spare vekt, vekt som BMW-ingeniørene så kan plassere andre steder hvor de føler de har mer bruk for den. For med en egenvekt på tett oppunder 1600 kg, er ikke Z8 noen direkte lettvekter, men du verden for en kjøre-maskin dette er.
Karosseriet er noe av det mest vridningsstive jeg har kjørt blant åpne biler. BMW hadde lagt opp en variert kjørerute, og amerikanske veier er ikke av stort høyere standard enn de vi finner i Oslo. Det betyr at jeg fikk prøvd Z8 på alle typer ujevnheter, og den taklet dem alle mesterlig. Litt hard i fjæringen er den riktignok, men antydninger til risting og vibrasjoner i karosseriet var det ikke.
Supersport Z8 er sportslig avstemt og når vi ser nærmere på detaljene, er dette en bil som er bygd for å brukes, brukes hardt. Det betyr forholdsvis fast fjæring og demping, men likevel akseptabel komfort, faktisk er fjæringskomforten på et nivå som jeg også ville kunne akseptere i en familiebil med sportslig karakter.
Annonse
Californias freeways er overfylte og lite morsomme. Det var derfor en befrielse å oppdage at BMW hadde funnet noen nydelige veier i fjellene over Malibu. Mullholland Hwy er ikke bare krokete, den er skikkelige krokete og med en asfalt som for det meste er slett som et stuegulv. Akkurat veien for å prøve hva Z8 er god for.
Imponerende De fete Bridgestone-dekkene klamrer seg til asfalt som om jeg kjørte på usynlige skinner. Styrepresisjonen er nydelig og tillater millimeterpresisjon, og det er imponerende hvor kontant og presist en bil som veier nesten 1600 kg kan oppføre seg. Bare i de aller krappeste hårnålsvingene er det antydning til understyring, og da så beskjedent og så lite at det bare er på grunn av varsellampen som viser at stabilitetskontrollen er aktivert at jeg legger merke til det. Det til tross for at jeg i Z8 har bedre kontakt med veien enn i noen annen BMW jeg har kjørt.
Z8 er skodd med nye Bridgestone RE 040 dekk. Foran sitter 245/45WR18 dekk, mens det bak brukes et par brede valser i dimensjonen 275/40WR18. Foruten at de har den egenskapen at de kan kjøres uten luft noen mil, noe som gjør reserve-hjulet overflødig og sparer vekt, gir de et meget godt feste.
Stabilitetskontroll Men selv ikke 275 brede bakdekk kan tøyle de enorme kreftene V-åtteren kan varte opp med, og ut av svingene skulle det ikke mye uforsiktighet til før bakhjulene rev seg løs. Jeg innrømmer villig at jeg ikke ble fristet til å slå av stabilitetskontrollen. Noen hektiske timer på ukjente veier er langt fra nok til at jeg torde å utforske hvor grensene for Z8s kjøreegenskaper ligger.
En ting er å håndtere slett sort asfalt med pen gul midtstripe, det er noe helt annet å takle småhullete og humpete vei. Det kan i hvert fall være noe helt annet. For Z8 lot det ikke til å gjøre noen forskjell. Den er like stabil og stødig også på dårlig vei, og styre-følelsen er enda bedre når forhjulene jobber på ujevn vei, men uten at det blir nervøst. Hjulopphengene kjenner vi i store trekk fra BMW 5-serie, men med modifikasjoner. Foran brukes bærearmer i aluminium, og bakhjulsopphenget med alle sine stag bærer også preg av utstrakt bruk av aluminium. Lav ufjæret vekt gir som kjent både komfort og kjøreegenskaper, og med 18-tommers hjul er det om å gjøre å spare mest mulig vekt i hjulopphengene.
Som du forstår er dette en moderne bil. BMW har ikke spart på elektronisk utstyr, og selv om designen er tydelig preget 50-tallets linjer, er kjøreopplevelsen tilpasset år 2000. Stabilitetskontroll, navigasjonssystem og en av de meste moderne motorer i produksjon sørger for at Z8 er tidsriktig.
