Moderne retrocab

Den første generasjonen Mini dukket opp i 2001. Den lille retrobilen ble en stor suksess og det var naturlig at den fikk en betydelig oppgradering i 2007. Selv om bilen er seks centimeter lenger enn den første generasjonen, beholdt BMW, som eier Mini, svært mange av designtrekkene som hadde gjort forgjengeren populær.

I dag finnes det fem ulike karosserityper som bygger på den samme plattformen: Hatch, Clubman (stasjonsvogn), Cabrio, Roadster og Coupe. I tillegg finnes selvsagt også Countryman og Paceman, men disse er både større og langt mer høyreiste.
Fra nøktern til heit
Det finnes en rekke motoralternativer i Mini. Vanligst her hjemme er den 1,6 liters dieselmotoren på først 109, senere 112 hestekrefter samt en 1,6 liters bensinmotor med 120 hester. Begge er resultater av et samarbeid med PSA, og særlig dieselmotoren finnes hos en rekke andre bilprodusenter.
For den som ønsker mer pulver, gir turbomotoren i Cooper S 174 hester, eller hele 211 hester i John Cooper Works-utgaven. For cabrioletutgaven er det bensinmotoren som er den absolutt mest vanlige.

Kjøreglede
Det er bak rattet du skal sitte i en Mini. Styrefølelsen er meget god, og kjøreegenskapene de beste du finner i denne klassen. Til tross for at BMW her har jobbet med forhjulsdrift, har de funnet frem til et oppsett for chassiset som elsker norske, svingete veier. Oppsettet går nok noe på bekostning av komfort, men det er noe det er lett å overse når kjøregleden blir så dominerende.

Støynivået er relativt høyt, men det moderne taket sørger faktisk for at cabrioleten ikke peker seg ut spesielt negativt i den sammenhengen.

Førermiljøet er spesielt i Mini. Jakten på retropreget har gjort det litt uryddig, men ganske funksjonelt når du bare venner deg til hvordan det er løst. Mest påfallende er det gedigne speedometeret som er midtplassert og av en størrelse som gjør at selv de som kjører forbi deg kan se hvor fort du kjører. Du kan også plukke frem en digital hastighetsvisning i turtelleren som sitter midt foran deg i en egen klokke plassert på rattstammen.

Sittekomforten er bra, særlig om du finner en bil med sportsstoler – og særlig om du skal sitte foran. I baksetene er det trangt i en tradisjonell hatch, og enda trangere og ikke minst rettere når du kommer over i cabrioleten som også skal ha plass til taket bak setet.

Bedre kvalitet
Mens den første generasjonen Mini var plaget med en del kvalitetsproblemer, har den andre vært betydelig bedre. I undersøkelsene både fra Svensk Bilprovning og tyske ADAC, scorer den bedre enn gjennomsnittet, men noen ting er det selvsagt som vanlig smart å sjekke ekstra.

Bensinmotorene har hatt problemer med kamkjedestrammeren, et problem som ofte har vært fikset som en garantireparasjon, men som har ført til motorhavarier. Sjekk også hjuloppheng bak, ulyder herfra kan være slitte foringer. Bremsene dukker også relativt hyppig opp på feilstatistikken, ikke så rart kanskje for en bil som nok mange liker å kjøre litt hardere enn de fleste vanlige familiebiler.

Sørg også for å ta en aktuell bruktbil ut på en vei der det rister litt for å sjekke ulyder i dashbord og dører.

Som for de fleste andre nye biler dukker det også opp elektronikkproblemer. Sjekk derfor at vindusheiser, åpning av bakluke og andre ting fungerer som de skal.

Mini er populær som bruktbil. I tillegg er det solgt relativt få nye biler i Norge, så sjekk historikken ekstra godt for bruktimporterte utgaver.
Fakta om Mini Cooper Cabriolet

Først publisert i Bil 7-2013.