Toppmøte med norske Bugattier

Jeg vet ikke om andre Chironer i Norge. Jeg trodde den eller de som fantes på Stavanger-kanten var Veyroner.

Derimot vet jeg om en annen Brescia i Norge – men jeg er ikke sikker på om den går nå.

Jeg er imidlertid sikker på at det var et ganske enestående møte vi fikk til. To Bugattier med nesten 100 års avstand.

Den ene var den som virkelig satte Bugatti-navnet på kartet. En 1924-modell som ble bruktimportert til Norge nesten helt fersk, og en bil som har vært i samme familien i 70 år. Etter 20 år med litt nå-og-da kjærlighet er den kommet frem i lyset igjen.

Den andre Bugattien er blant de ferskeste modellene som er kommet fra den gjenoppståtte Bugatti-fabrikken – ti skritt fra der Bresciaen i sin tid ble bygget.

Luksus og komfort er to særpreg som den ikke deler med oldefaren i denne gruppen – den er til gjengjeld preget av mager nøkternhet – men felles for dem begge er ytelse hinsides det som noen har rett til å forvente.

Ingen grunn til å repetere Chironens 1500 hk/420 km/t-argumenter. Men jeg kan repetere fra gamle racing-reportasjer at det var ingen biler, to liters, tre liters, som kunne føle seg trygg i konkurranse med disse 1500 kubikkcentimeterne med de litt over 40 hestene og den fete eksoslyden du ikke tror før du hører den selv.

Bugatti hadde nemlig oppfunnet to viktige komponenter som ikke ble skikkelig repetert før med Colin Chapman og Lotus: lav vekt og kjøreegenskaper!

Det er noen gode historier å fortelle om disse bilene. De skal du få i den utgaven BIL/Autofil som blir klar til Oslo Motorshow – stappfull med annet stoff fra Norges Største Motormanifestasjon (28.-30. oktober).