Inni er de IKKE like

Litt dristig, kanskje, av Buick å kalle deres Los Angeles LaCrosse for en konseptbil. Er nye 20-tommere nok? Men det er inni det virkelig skjer.

Jon Winding-Sørensen Jon Winding-Sørensen

Publisert tirsdag 22.11.2011 - 19:52 Sist oppdatert tirsdag 22.11.2011 - 21:10

LaCrosse er egentlig den samme bilen som Insignia og Saab 9-5, bygget på GMs Epsilon II plattform.

En grei mellomklassebil uten store ambisjoner i verken den ene eller den andre retning.

Men i Los Angeles står det et eksemplar i en aldeles nydelig rødfarge som de kaller konseptutgave. Du må se lenge før du finner ut hva som skiller den fra den du kan kjøpe hos nærmeste forhandler – solide 20 tommers hjul fyller ut åpningene på en overbevisende måte.

Men Konsept?

Det viser seg at det er på innsiden det skjer. Men hvorfor er ikke helt klart. Interiørdesigner Magdalena Kokoszynska forklarer at dette er oppskriften for den typiske Buick-kunden, han som forstår seg på luksus, men ikke trenger å flashe det.

Allerede når hun forteller at karosserifargen ikke er rød, men Cabernet-rød, begynner vi å ane at dette er ganske pretensiøst.

Det finnes selvfølgelig deilige og eksklusive Cabernet-Sauvignon-rødviner. Men frem til for bare et par tiår siden var vel Cabernet-druen den mest utbredte på jorden, inntil Merlot endelig passerte den på 90-tallet.

Hva som er så eksklusivt med en av de vanligste rødvindruene er vanskelig å forstå.

På innsiden fortsetter det. Med verdens mykeste, smørmykt står det i pressemeldingen – får håpe det ikke blir enda varmere – skinn i seter og på ratt ønskes du virkelig velkommen.

I taket er det en helt spesiell type semsket skinn. Fargene går i elegante, brune toner, og ting er festet sammen med ”fransk søm” med en tråd som har en isblå farge.

Alle oppbevaringsrom er kledd med et flossete stoff, akkurat som om de skulle være smykkeskrin, og mye av trematerialene som er benyttet på dashbordet er inspirert av den samme veden du finner i en gammel Gibson Les Paul gitar.

Her hentes inspirasjonen fra smykker og arvegods og favorittlenestoler, og alt det blanke har en overflatepatina så det virker som om det har vært pusset av ivrige hushjelper de siste hundre årene.

Det er egentlig utrolig hva man finner på når det ikke finnes noe å vise frem. Det eneste jeg egentlig lurer på er hva kollegene borte hos Cadillac sier, når lillebror til de grader skal forsøke å utCadillace det merket som skulle stå i spissen for lux-begrepet.