Toyota Celica 1.8

Først publisert i BIL 9 - 2000.

Da vi i sommer samlet seks sportslige sedaner for test på Rudskogen, tok vi også med vår langtestbil, en sølvgrå Celica. Problemstillingen var enkel; kan en sportslige kupé med moderat motorisering hamle opp med de sportslige sedanene? Det kunne den, til tross for at den var underlegen med tanke på motoreffekt.

Toyotas 1,8-liter med variable ventiltider er en fantastisk motor. Den er trekkvillig på lave turtall, men samtidig drar den villig til helt til turtallsperren slår inn ved ca 7.000 omdreininger, en karakter som gjør at Celciaen er svært lettkjørt og enkel å ha med å gjøre ved normal kjøring. Sjettegearet er svært anvendelig og selv ved moderate norske hastigheter slipper du å lete frem femte- eller fjerdegear hver gang det kommer en bakke.

Villig 1,8-liter
Skal du derimot har litt ekstra fraspark i bakhånden, er femte- og fjerdegearet godt å ha. det først når den får litt fart at Celica virkelig får akselerasjon som er en sportskupé verdig. 0 til 100 km/t på 8,7 sekunder er det samme som fabrikken oppgir og det er lett å oppnå. Sammenligner vi med forrige Bils test av sportssedaner, er dette slett ikke ille og det er merkbart raskere enn for eksempel en sterkere Alfa 156 Selespeed, men bare minimalt raskere enn Toledo V5 med 150 hk.

Toyota har valgt å gi Celica en tettsteget sekstrinnskasse og sjettegearet er ikke noe utpreget overgear. Har du lyst, har du her rikelig mulighet til å bruke gearspaken. Det er nemlig tett mellom fire øverste gearene, og det er ikke vanskelig å holde turtallet tett opp til de 6400 o/min hvor maks effekt ligger. Toyotas ingeniører har forstått hva det dreier seg om, og har utstyrt Celica med et nydelig gearskift. Sjaltebevegelsene er korte og kontante, og passer motorens kontante gassrespons helt fortreffelig.

Celicaen hadde den minste motoren blant bilene vi hadde med på Rudskogen, men med moderat vekt, bare 7,7 kg pr hk, hadde vi likevel forhåpninger om at den skulle holde følge med de hvasseste sportsedanene. Den skuffet da heller ikke, og etter de fem obligatoriske rundene kom Sten Erik Nilsen inn i depotet med et bredt smil om munnen.

Nydelige kjøreegenskaper
– Jeg kjenner at dette går for. Selv om motoren mangler det helt store frasparket, holder den koken takket være en nydelig styrerespons og fantastisk god balanse. Sten Erik kjørte faktisk like raskt med Celicaen som med Mondeo ST 200, og Saab 9-3 Viggen var bare 0,2 sekunder raskere enn Celicaens 1.13,30-runde.

Heller ikke på landeveien er det noen tvil om Celicas sportslige karakter. 50-profil dekk og forholdsvis fast fjæring og demping gjør den litt stumpete på dårlig vei, og som familiebil er nok Celica litt vel stump. Men du verden hvor bra det fungerer hvis du vet å sette pris på kjøreegenskapene.

Celica føles liten og nett på veiene og på svingete småveier er den noe av det morsomst du kan kjøre i denne prisklassen. Styreresponsen er akkurat passe direkte, og kontakten med veien levner ingen tvil om hvor forhjulene vil og hvor mye feste de til enhver tid har. Brå manøvre takler den også uten unoter. Her er det bare å styre og de fleste vil nok oppleve at det er sjåføren som er den største begrensningen.

Følsom for spor
Det eneste vi ikke liker med kjøreegenskapene, er sporingen. Med originaldekkene er Celica for følsom for slitasjesporene i asfalten og krever et ekstra fast grep i rattet og konstant årvåkenhet for at en ikke skal havne i nabofila eller over i motgående.

At Celica oppleves som nydelig i svingene, skyldes også at du sitter stødig. Setene har god støtte til lår og rygg og sidestøtten i skulderhøyde er også god. Det er god plass til venstrebenet og venstrefoten har god støtte. Rattet ligger godt i hendene, og er vinklet slik at det er lett å nå også ved store rattutslag. Dette er kort og godt en førerplass som passer i en bil med sportslige ambisjoner.

Mens det er god plass foran, er bakseteplassen begrenset. Det er trangt å komme inn og ut av baksetet også. Bagasjerommet er derimot rommelig, og hvis bakseteryggen vippes frem er det svært god plass. De store fordørene gjør at Celica kan være trang å komme inn og ut av på trange parkeringsplasser, og bakluken er heller ingen lettvekter.

Kvaliteten har ikke vært noe problem for Toyota, men vi er litt skuffet over finishen på enkelte av Celicas plastdetaljer. Det er tydelig at det spares for tiden. Finishen som helhet er det derimot ikke noe å utsette på. Celica tåler røffe forhold, og vår testbil hadde nok fått litt hardere behandling enn en gjennomsnittlig privateid Celica vil få.

Med en pris under 300.000 kroner er dette så absolutt et godt alternativ for dem som vil ha en todørs kupé. Motoreffekten er ikke imponerende, men holder i massevis hvis du bare er forberedt på å bruke sekstrinnskassen hyppig. Kjøreegenskapene er bare førsteklasses, men Toyota burde finne en løsning på problemet med sporing. Når det er løst, er det ikke noe å sette fingeren på når det gjelder det kjøremessige.

Toyota Celica:
Motor: Firesylindret rekkemotor med to overliggende kamaksler, 4 ventiler pr sylinder og variable ventiltider. Boring og slaglengde: 79,0 x 91,5 mm. Sylindervolum: 1794 ccm. 105 kW(143 hk) v/6400 o/min. 170 Nm v/4200 o/min. Kompresjon: 10:1.
Transmisjon: Forhjulsdrift. Sekstrinns manuell gearkasse.
Bremser: Ventilerte skiver foran og skiver bak. ABS. EBD.
Dekk: 205/50VR16. Yokohama A-680.
Mål: Lengde: 433,5 cm. Bredde: 173,5 cm. Høyde: 131,5 cm. Akselavstand: 260,0 cm. Sporvidde f/b: 149,0,0/148,0 cm. Bakkeklaring: 13,0 cm.
Vekter: Egenvekt m/fører: 1175 kg. Tillatt totalvekt: 1565 kg. Nyttelast: 390 kg. Maks tilhengervekt m/brems: 1200 kg. Maks vogntogvekt: 2765 kg. Maks taklast: 80 kg.
Bagasjerom: 323 liter (VDA)
Tankvolum: 55 liter.
Akselerasjon:
0 til 80 km/t: 6,0 sek
0 til 100 km/t: 8,7 (8,7) sek
Toppfart: 205 km/t
Forbruk bykjøring*: 1,03 l/mil
Forbruk landevei*: 0,62 l/mil
Forbruk snitt*: 0,77 l/mil
CO2-utslipp*: 185 g/km
Pris: 290.400,-