Daihatsu boltrer seg

Det som ikke motoren greier, når det gjelder å utnytte hull i trafikken, burde størrelsen klare. Med bare 3,4 meter i lengden og 147 cm. i bredden trenger den ikke stor plass, og 800 kg, på tross av at den er utstyrt med et elektrisk drevet ståltak når du ikke vil kjøre åpent, tyder på at ingeniørene har tatt lettvektjobben på alvor. Dessuten ser den jo ganske bra ut.

Så har vi to mikro-kuber, alle Daihatsus konsepter er 660 kubikkere denne gangen, i utpreget Postman Pat stil. FF Ultra Space har skyvedører til bakre avdeling og på bildene ser det i hvert fall ut som det er formidabel plass inne mellom akselavstanden på 2,4 meter. Igjen møter vi en vekt på bare så vidt over 800 kg – og disse bilene skal også møte voksne kollisjonsregler. Enten er Daihatsus modeller mer konsepte enn de burde være, ellers har fabrikkens ingeniører virkelig sett alvorlig på overvekt.

Den andre kuben heter Muse (hvor får de det fra?) Her er vi nede på 700 kg (!) og en tre-sylindret direkte innsprøytningsmotor koblet til en trinnløst variabel transmisjon. Men hele poenget med denne bilen skal være å presentere in-car IT-utstyr som vil være tilgjengelig om et kvarter cirka. Allikevel har man lagt vekt på å gi bilen et troverdig uttrykk også.

U4B er den siste modellen fra Daihatsu denne gangen. En fire seters mikro, som er forbausende rund – her skal jo alt holdes innenfor skarpt definerte rammer dersom bilen skal kvalifisere som mikro. Firehjulsdrift, vekten nede på 820 kg, med masse elektronikk i kraftoverføringen og et utseende som kanskje bilens mor kan like.

Om ikke annet så viser Daihatsus konsept-stand at også de såkalte k-bilene gir rom for mange løsninger når konsept-folket slippes løs på dem.