Familiens amerikanske onkel

Først publisert i Bil 7 - 2008.

Det hele har skjedd akkompagnert av Smoke on the water og andre rockeklassikere på Ekebergrestauranten i Oslo.

Blandingsrase

Ved et øyekast er det rett og slett litt vanskelig å se hvilken klasse Journey hører inn i. Til tross for at man har satt S-Max som hovedkonkurrent er det litt vanskelig å se at de samme kundene skal vurdere denne bilen i stedet. Legger man til at vi snakker om en bil fra et erkeamerikansk bilmerke, med dieselmotor fra Volkswagen, gearkasse fra Getrag, og som blir produsert i Mexico, blir det ikke lettere.

Journey er likevel blitt et ganske trivelig bekjentskap, med detaljer som gir en overraskende europeisk følelse – særlig inne i bilen.

Har løftet detaljene

Når man er på plass bak rattet og har fått justert setet som har en litt eiendommelig kombinasjon av elektrisk høyde og lengde, men manuell seterygg, kan man ta interiøret bedre i øyesyn.

Det mest vellykkede er absolutt midtkonsollen. Der finner du alle knapper for betjening av klimaanlegg, stereo og en rekke andre knapper pent sortert og på en måte som gir et svært godt inntrykk. Dodge har dessuten tydeligvis tatt til følge den kritikken som har kommet mot plasten i Jeep Patriot og Compass, og utstyrt de europeiske utgavene med bedre og mykere polstring av flatene.

Dessverre holder ikke de gode ambisjonene helt inn. Dekslet som ligger over instrumentene, som for øvrig har fått stilig grønn belysning, ser nesten ut som det er ettermontert - synd, for det ødelegger et ellers godt inntrykk.

Fikse løsninger

Amerikanerne har laget flerbruksbiler i mange år. De kan mange av triksene, og nå har de i tillegg lånt noen fra europeiske konkurrenter. Journey kan leveres enten som femseter eller fem pluss to. Den norske importøren tror de fleste kommer til å velge syvseteren.

Setene på andre rad kan enkelt skyves i lengderetningen, og det er relativt enkelt, i hvert fall for barn, å komme seg inn i den bakerste seterekka. Man har forsynt bilen med en rekke praktiske oppbevaringsrom, blant annet et ekstra hanskerom som kjøles av bilens aircondition og har plass til en flaske eller to bokser.

Kun diesel i Norge

Det er den gamle pumpedysedieselen fra Volkswagen som Dodge har hentet frem for å gi krefter i Journey. 140 hester og 310 Newtonmeter dreiemoment står svært godt til bilen. Dessverre skjemmes kjøreopplevelsen av støynivået på motoren. Dette er et tilbakevendende problem, ikke bare i Journey, men også i andre biler, som Mitusbishi Outlander, som også bruker denne motoren. I Norge er det kun denne motoren, og ingen bensinutgaver, som vil være tilgjengelig.

Kan du leve med lyden – er det imidlertid ikke noe å utsette på kjøreegenskapene i bilen. Den deler chassis med personbilen Avenger, og håndterer fartsdumper og norsk asfalt på en god måte.

Lover å være offensive

Importøren tror de kan selge rundt 400 Journey i Norge. De fleste av kjøperne vil velge det mellomste utstyrsnivået, som kalles SXT. Det inkluderer det meste av utstyr som man forventer seg på en bil som dette. En tredjedel vil gå for toppmodellen RT, som vi testet under lanseringen i Oslo.

Mange vil helt sikkert gå for tokløtsjkassa fra Getrag, som du kan lese mer om på neste side i dette bladet – den står fint til dieselmotoren og bilen for øvrig.

Pris vil selvsagt være en svært avgjørende faktor i konkurransen mot en bil som Ford S-Max. Den er imidlertid ikke klar, men Dodge-sjef Jan Pettersen lover at den skal være konkurransedyktig – så får vi se hva det betyr.

Dodge Journey RT Automat:
Motor: 4-sylindret turbodiesel, 1968 ccm.
Ytelse: 140 hk v/4000 o/min, 310 Nm v/1750 o/min.
Egenvekt: 1785 kg.
Forbruk: 0,70 l/mil.
CO2-utslipp: 186 g/km.
0–100: 11,8 sekunder.
Toppfart: 182 km/t.
Pris: Ikke klar.
Konkurrenter: Ford S-Max, Volkswagen Touran, Peugeot 807, Renault Espace.