1965 Bertone Mustang<br><br> — 1965 Bertone Mustang

Mustang by Giugiaro<br><br> — Mustang by Giugiaro

Mustang på italiensk

Da Ford viste sin nye Mustang for snart tre år siden, var den mange som falt for designen. Et par av dem satt i Italia.

Terje Ringen - BilNorge

Publisert mandag 18.12.2006 - 13:54 Sist oppdatert onsdag 28.01.2009 - 15:41

Beste på 30 år

Mange synes nok Mustang var vokst ut av både proporsjoner og former og var svært fornøyd da Ford etter mer enn 30 år endelig lanserte en verdig avløser til den originale klassikeren. Og selv og bomben ble avfyrt i Detroit, ga den rystelser helt til Italia hvor noen av verdens beste bildesignere befinner seg.

Da vi så nye Mustang, visste vi to ting: Det var den beste vi hadde sett siden originalen, og vi måtte få lagt våre hender på et eksemplar, sier Fabrizio Giugiaro, direktør hos Italdesign Giugiaro S.P.A. – et selskap med svært stolte tradisjoner.

Så i 2005 kontaktet Giugiaro J. Mays, Ford-gruppens visepresident for design, og fikk overbevist ham og at det var en god ide å gi Mustang en italiensk behandling. Resultat er nylig avduket i Los Angeles og blir det eneste eksemplaret i sitt slag.

Ikon

Da designguru Giorgetto Giugiaro ville arbeide med bilen, sammen med sin sønn, fikk vi bekreftet det tidløse aspektet med Fords ikoniske bil, kvitterer J. Mays.

Som BilNorge-leser vil du sikkert huske den spesielle Ferrari GG50 italieneren laget i anledning designhusets 50-årsjubilem i fjor. Giugiaro senior var også designeren bak Bertone Mustang i 1965.

Mustang by Giugiaro gir inntrykk av å være mer kompakt enn originalen, noe som skyldes reduserte overheng bak og spesiell Giugiaro-teknikk. Bilen er også gjort bredere, 30 mm er lagt til framme mens den er hele 80 mm bredere lenger bak for å gi den italienske gener.

Motoren i konseptet er levert av Ford Racing, en 4,6-liters V8 aluminiumsblokk som leverer 500 hk takket være kompressorhjelp.

Mustang by Giugiaro kjører akkurat så bra som den ser ut, konstaterer Fabrizio etter å ha satt den på prøve på lansevei utenfor Torino. Så jobben var vel verd 30 000 timer med blod, svette og tårer.

Et vakkert skue i all sin oransje prakt. Alt for vakker til å bli pakket bort etter endt utstilling i LA.