Saker

Så, i 1992, kom Saker. Da var det SV1 modellen med en 3,8 liters Ford V6 motor som vant en rekke løp frem til 1995.Og dermed gikk man ut på kit-markedet med konstruksjonen.

Nå finnes den i to utgaver: Sprint som er nesten ren banebil, og SV1 som er en svært brukbar gatebil også, i tillegg til at den har racing-egenskaper. Begge er to-setere, begge er beregnet på V8 motorer, men V6 eller firere går også bra. Lav vekt, minimalt front-areal og lav luftmotstand har vært designmål hele veien. Mer enn nok luftåpninger for alt som trenger kjøling er det også lagt vekt på, samtidig som det skal være enkelt å komme til alt man skal kunne skru på. Det er også tatt med et par komfort-spesifikasjoner, som et ok varmeapparat som i det minste kan fjerne doggen fra rutene, og gode seter er selvfølgelig viktig.

Nå leveres disse bilene som halv-kit – svært meget av dem er bygget opp på fabrikken slik at man henter et ferdig chassis på hjul og bare skal legge på resten. Det betyr jo blant annet at du får proffene på fabrikken til å sette opp bilen slik den skal være, så slipper du i hvert fall å fomle med det.

Skjønt det er ikke sikkert du behøver å fomle. På New Zealand er det en egen klubb for kit-car byggere. Den heter Constructors Club, møte den andre torsdagen i hver måned i lokalene til Vintage Car Club i Petone, og man regner med at du legger 2 dollars i potten, som går til innkjøp av det dere fortærer. Utstillinger arrangeres, biler fremviser og mange gode råd kan hentes. Synd vi ikke har behov for en slik klubb i Norge.