MGB GT på nytt.

Det er litt over 50 år siden MGB avløste MGA, og ramaskriket var nesten like sterkt som da Porsche lanserte Cayenne. «En sportsvognslegende går dukken» var visst budskapet.

Hvor mange ble produsert? Litt over en halv million tror jeg. Det måtte en Mazda til for å gruse produksjonstallet til MGB. Litt av en katastrofe!

GT-utgaven, som jeg egentlig aldri likte, kom i 1965 og varte i 15 år. Men her er det jeg som tar feil, den er fremdeles svært ettertraktet og da Frontline Developments bestemte seg for å ta et skritt til, var det denne modellen de valgte.

Serie på 50
Selskapet har altså vært opptatt av å lage slitedeler etter originaloppskriften til en rekke av de forholdsvis nyere (siste 50 år) engelske sportsbilene. Ikke bare dusinmodellene (for eksempel MG og Triumph) men også fra for eksempel Lotus og gamle Caterham.

Og så fant de ut at egentlig var det jo så meget av for eksempel MGB GT deler at hvorfor ikke? Så nå har de en serie på 50 gjenfødte utgaver av denne modellen i produksjon.

Karosseriet kommer fra British Motor Heritage, opphengningen og avdeling-stopp!! kommer fra dem selv, drivlinjen kommer fra – nettopp – Mazda og chassisnummeret kommer fra en eller annen skrotet MGB GT slik at dette er helt legalt – i England i hvert fall – en veteran.

En flunkende ny veteran.

Gunstig som veteran
Den koster slett ikke all verden, listeprisen er et stykke over 50.000 pund, og med en del attraktivt ekstrautstyr snakker vi 60.000. Men dersom alle dokumenter holder for norske importmyndigheter også snakker vi altså avgiftsfritt, som alle andre biler over 30 år også.

Dette betyr også at dersom du syns at CO2 er et slags potensbevis, kan bilen registreres med gammelt Euro 4 nivå, men med en Mazda MX-5 GT 2 liter, pustet på av Omex snakker vi 238 hester selv med full pakke katalysatorer. Og da snakker vi heldigvis også lettere revidert geometri i opphengningen, et karosseri som har en helt annen grad av torsjonsstivhet enn originalen og skivebremser som er klare til å møte 2014.

Litt kjipt for de renblodige er det kanskje med seks trinn i girkassen. Men jeg kan trøste alle med at dette er en bil med de opprinnelige krom-støtfangerne og ikke de grusomme US-krav gummibufferne som dukket opp i løpet av 70-årene.

Nulltilhundre på litt over 5 og en håndterbar toppfart på ca. 250 høres ut som en meget akseptabel pakke.