Pininfarina, nittiåring!

Vi møtte Battista i Genève i fjor. Den virket helt klar for produksjon, men det var åpenbart fremdeles ting som måtte gjøres, for det var på den Genève-utstillingen nå, som ikke ble noe av, at den virkelige premieren skulle funnet sted.

Derfor har den også fått nytt navn. Battista Anniversario heter den, men med det navnet blir den en spesialmodell som bare skal produseres i fem eksemplarer. Det gamle produksjonsmålet på maks 150 biler står fremdeles ved lag.

Det er helt naturlig at bilen er oppkalt etter grunnleggeren, Battista Pininfarina som via en regjeringsbeslutning fikk til at etternavnet skulle bli en kombinasjon av kjele-fornavnet hans, og etternavnet.

Hans store ønske var nemlig at en gang skulle Pininfarina bli merkevaren på en helt egen bil – ikke bare på omslaget til en lang rekke biler.

Nå er de der, ved hjelp av kroatiske Rimac som har sørget for den helt hinsides elektriske drivlinjen.

Oppunder 1900 hk, til hundre på under to og en toppfart som lukter på 350. Det påstås også en rekkevidde på ca. 450 km fra 120 kWh-batteriene.

Men det er ikke det det dreier seg om, først og fremst. Det er Battista Pininfarinas evige mantra om at «Sopratutto d’essere bella» som betyr noe her også – først og fremst må den være vakker.

Dette er en klassisk italiensk superbil som åpenbart har gode gener å slekte på. Hadde det ikke vært for at du forgjeves lette etter eksosrør, og at glassdekslet over maskinrommet manglet, ville du vente at en snøftende V12 motor var i ferd med å tenne.

Det vil forresten bli lyd her. Ikke et kunstig resultat av finurlig sampling, men en blanding av elmotor, luftstrøm, HVAC-systemene og – ikke minst – omhyggelig beregnet resonans fra karbonelementene. De som har hørt den sier at du går glipp av noe av den gamle, til gjengjeld får du en helt ny musikkopplevelse.

Dersom vi hadde vært på standen i Genève ville vi møtt tre versjoner. Den hvite heter Bianco Sestriere – kanskje den mest elegante og diskrete av dem. Så har vi en Blu Iconica som er utstyrt med litt mer aggressive detaljer for å understreke at her snakker vi fremtid.

Den tredje, i Grigio Luserna, har et trim- og utstyrsnivå omtrent midt mellom de to andre.

Og så har vi altså Anniversario i tillegg.

Det er egentlig interiøret jeg er mest spent på. Jeg har bare sett et eneste foto derfra som selvfølgelig viser en hybel med fokus på føreren som har noen skjermer på begge sider av rattet, men som ikke ser ut til å ha gått bananas i skjermløsninger.

De designerne jeg snakket med i Genève i fjor var alle helt klare på at her skulle det være viktigere å kjøre en superbil, med alle de tilbakemeldingene en garvet sjåfør forventer – enn å bla seg gjennom lag på lag av infotainment-menyer.

Men samtidig skulle bilen ha et «Internet of Things» på et høyt nivå, og autonom-talent på nivå 3 eller kanskje over.

Nå går jeg ut fra at denne bilen er så gryteklar at Pininfarinas nye sjefsdesigner Kevin Rice (tidligere bl.a. Mazda Europa) ikke kan ha noen innflytelse på Battista. Den var ansvaret til Carlo Bonzanigo som forlot jobben sin allerede i september i fjor «av personlige årsaker».

Derimot regner jeg med at Rice får mye å si om de kommende Pininfarina-bilene. Det snakkes om en serie, der den første blir en SUV, og heldigvis har Kevin Rice med seg Luca Borgogno som i sin Lamborghini-tilværelse også var med på Urus.

Det er med andre ord de beste muligheter for at Pininfarina ikke går i den fella, men sørger for en SUV som er ren og elegant.

Du har kanskje oppfattet at denne 2 millioners bilen (i euro) har fått en norsk representant? Nils Tronrud står bak det initiativet også, akkurat som med Bentley til Norge (og det kommer mer lover han) og han bekrefter at de skal sende en Battista til Jernbanetorget i Oslo.

Pininfarina er nemlig en av sponsorene til årets EV Summit som finner sted i Oslo i april. Da skal vi nok få høre mer om videre planer også.

Men du har kanskje også oppfattet at vi snakker om to Pininfarinaer for tiden. Begge er eid av indiske Mahindra & Mahindra, men de har opprettet en egen «produsent» med kontor i München. Automobili Pininfarina heter den.

Men bilen designes og bygges hjemme i Torino hos Pininfarina Spa.

Og det bringer meg tid dagens andre nyhet, for begge disse ville hatt hver sin stand i Genève, og hos Torino-avdelingen ville vi først og fremst lært at Bosch med sine elektriske drivlinjeløsninger, og Benteler med sine modulbygde, rullende chassiser, har slått seg sammen med Pininfarina for å kunne by på en sømløs, nøkkelferdig bil-løsning.

Sony har allerede vist hvordan dette gjøres. Deres CES-bil i vinter var nettopp denne Bosch/Benteler-kombinasjonen – med et karosseri fra en eller annen. (Skulle ikke forundre meg om det også var Pininfarina, men det har aldri blitt sagt). Og vi så det i fjor: Battista er bygget ved hjelp av Benteler.

Men med Bosch drivlinjer flytter vi oss litt vekk fra Rimacs hyperbil-oppskrift og ned til noe som ikke trenger motorveier i Gulfen for å få sjans til å lange ut.

Det sies at det første store samarbeidsprosjektet som skal brukes internt, og ikke utvikles for eksterne kunder, blir nettopp Pininfarina-SUV-en.

2022 er målet. Vi venter spent.