Indisk Suzuki fra Nissan

Markedet for minibiler i Norge har aldri løsnet. Forklaringen er stadig den samme. Prisforskjellen fra minibiler, som Nissan Pixo og Toyota Aygo, blir for liten i forhold til en tilsvarende motorisert Micra eller Yaris.

Selv om mange nok kunne klart seg med en bybil av denne typen, ligger det noe i den norske folkesjela som gjør at vi gjerne går ett hakk opp når bilvalget skal gjøres.

Fetter Alto

Pixo har en svært nær slektning i Suzuki Alto. Til tross for at Nissan har gjort små designmessige endringer, er det ikke vanskelig å se hva som er utgangspunktet. Det er da heller ikke noe slektskap å skamme seg over, Suzuki har laget fikse småbiler i mange år.

Nå fremstår kanskje ikke Pixo som den fikseste av dem. Her er fokus lagt på å gjøre det enkelt og funksjonelt, man spiller i liten grad på kulhetstrikset som ser ut til å kunne gjøre underverker for en bil som Toyota iQ. I stedet har man laget en bil som har nesten det utstyret som man forventer er minimum for en moderne bil i dag.

Ikke ESP som standard

Av en eller annen uforklarlig grunn har noen pønsket ut at akkurat i Norge skal ESP være ekstrautstyr, det gjelder begge utstyrsmodellene. Mens svenske og danske Pixo-kunder får stabilitetskontroll på Acenta, det høyeste utstyrsnivået, gjelder dette ikke for Norge.

Vi kunne gjettet at det hadde med posisjonering å gjøre, men ettersom ingen priser er klare før nærmere lanseringen i august, blir det bare spekulasjoner.

ESP er helt klart det mest effektive aktive sikkerhetssystemet på moderne biler, og det er ikke noen grunn til at de som velger en bensingjerrig småbil skal utsette seg for større risiko enn andre.

Kort

Interiøret i Pixo er ikke noe dårligere enn man kan forvente seg i en billig småbil. Undertegnede er 190 cm på strømpelesten og bryter nok lett med hovedmålgruppens når det kommer til fysiske mål. Det er imidlertid fint mulig selv for store gutter å finne en grei sittestilling.

Som i de fleste små biler er også setene litt for små til å gi ønsket komfort. Sitteputen blir i korteste laget, og det gjør at lengre turer kan bli slitsomme.

Kjørekomforten i en drøyt tre og en halv meter lang bil, med en akselavstand på 226 centimeter, bidrar til at den føles litt stumpete, særlig når ujevnhetene blir litt skarpe. Styrefølelsen er imidlertid god og du føler at du har god kontakt med underlaget.

Enkle valg

Det finnes bare en motor i Nissan Pixo. Det er den tresylindrede enliteren som kommer fra Suzuki. Den har 68 hester og et dreiemoment på 90 Nm.

Forbrukstallene er hyggelig lesning. Et snittforbruk på 0,41 liter per mil gir et CO2-utslipp på 103 gram.

Motoren gjør en helt grei jobb i denne lille bilen. Med en vekt på 855 kilo følger man lett med i trafikken og bilen føles rask og lettkjørt i småbytrafikk.

For gearskift kan du velge mellom manuell femtrinnskasse eller en automatkasse - også disse hentet fra Suzuki. Velger du det siste, spretter CO2-utslippet opp i 128 gram.