Kjapp stasjonsvogn

Først publisert i Bil 2/3-2007.

Alle bilmerker skal ha sin egen sport-serie nå, Mazda har sine MPS, Ford har ST, Volvo har R, og Opel har kommet i gang med sine OPC-modeller. Opel Performance Centre er den avdelingen som senker, trimmer og styler biler og setter på et og annet OPC-merke.

Disse modellene skal friste de kundene som normalt dras i retning av sportslige BMW og Audi, og vel så viktig er det å ha en sexy toppmodell i stallen for å pynte på imaget.

Vectra er vel ikke kjent for sine lynskarpe og sportslige kjøreegenskaper, særlig ikke den lange stasjonsvogna. Dette er en utmerket bil når den har en seig dieselmotor under panseret, men den spiser ikke akkurat racerbaner til frokost. I OPC-versjon blir saken en annen – under panseret sitter en 2,8-liters V6-motor, med turbo!

OPC har ikke tatt ut på langt nær maksimal effekt fra motoren, men heller latt turboen diskret hjelpe motoren i gang. Resultatet er en dynamisk og kraftfull motor som er lett å be. Forbikjøringer er gjort i en fei, straks turboen setter inn trykket flommer det på med krefter, og det føles temmelig sivilisert. Motorlåten er ganske dempet, men V6-sangen slipper til mer i de øvre registre.

Det er en allmen oppfatning at 250 hk er det maksimale man kan be forhjulene om å formidle uten at det blir for mye hjulspinn og rykking i rattet. Opel har oversteget det med 5 hk, men det fungerer likevel godt. Man sitter likevel med følelsen av at drivhjulene burde vært bak, eller alle på fire for den saks skyld.

Understellet har elektronisk styrte dempere med mulighet for en sportsinnstilling. Man merker at den krenger mindre og blir temmelig stiv over dumpene i veien, men den innbyr likevel ikke til å angripe enhver sving hardt og effektivt. Vi snakker tross alt om en nesten 5 meter lang bil med lang akselavstand og diger lasteplass, men det hadde vært ønskelig med mer direkte og følsom styring.

Men på de åpne veier trives Vectra OPC utmerket, da kan den holde fin flyt og eksekutere forbikjøringer kun med gasspådrag. Det er lett å bli glad i bilen, men virkelig forelsket blir man neppe...

Kort om bilen: