Beskjedenhet er en dyd

Den historien som kommer nå har faktisk noe å gjøre med den historien jeg skal fortelle fra Oslo Motor Show. Tro det eller ei.

Vi skal tilbake til Universitet på Blinderen på 60-tallet. Jeg vet ikke hvordan det er der nå, men den gang var det veldig viktig å vise hvor utrolig macho man var. Selv om det skjedde forholdsvis anonymt, ved hjelp av ganske hårete påstander skrevet med tusj på toalettveggene.

Det var liksom ikke grenser for hvor stor den var, eller hvor lenge storheten varte, eller hva vedkommende var i stand med å gjøre med storheten. Noen hadde til og med føyet til tegninger dersom vi andre var i tvil om hva det egentlig var som ble beskrevet.

Og midt oppi all denne forholdsvis primitive prosaen – jeg glemmer det aldri - sto det med bitte liten skrift: «Jeg er ingenting, jeg».

Jeg fikk akkurat samme følelse av lettelse da jeg møtte en ganske matt Opel Kadett fra 1965 på Oslo Motor Show. Det var Turtle som skulle vise at det gikk an å gjøre matt blankt, men i stedet for å hente en svær Corvette, eller en firedørs luksus-Mercedes hadde de dyttet en sliten Opel ut av en låve.

«Vi børstet bort litt duemøkk og blåste av det verste støvet, så tok jeg med løftebordet og så satte vi den her» var den enkle historien bak denne.

Og det viste seg at den samlet folk. «Sånn hadde jeg», eller «Sånn vokste jeg opp i» var veldig vanlig å høre rundt Turtle-flaskene. Men det dukket også opp mer kvalifiserte informasjoner som at «de der var ekstra-utstyr som man måtte betale for» (kromplatene bak dørhåndtakene og rundt låsene) eller «Nei, det er riktig det, det var ikke krav til speil på høyre side den gang».

Man må ikke har en bruktimportert, løen men blank, Ferrari fra California, eller en overrestaurert MGB for å få positiv oppmerksomhet. Selv en med «Jeg-er-ikkeno-jeg»-attityde kan skape både interesse og glede.

BilNorge.no er til stede på Oslo Motor Show, og alle våre saker herfra finner du her!