På siden, fra Paris
Er det slik de lager nye biler?

På siden, fra Paris
Bilporno kan man vel også kalle det?

På siden, fra Paris
Fire typiske motorjournalister på den første pressedagen da det er nesten umulig for andre enn bona fide motorjournalister å få adgangstegn!

På siden, fra Paris
Morgengymnastikk for motorjournalister

På siden, fra Paris
«Hvorfor har du så stor kjeft bestemor?»

På siden, fra Paris
Profiler noble nok til å bli preget på mynter. (Det kan godt skje dette er dagens VW-sjefer. En av de tidligere preget egne VW-gullmynter med seg selv på reversen).

På siden, fra Paris
Det var morsomt da Yo-appen dukket opp i sommer, men nok er nok!

På siden, fra Paris
Seriøs motorjournalist lar seg stolt avbilde, omhyggelig poserende, i en bil.

På siden, fra Paris
Seriøs motorjournalist lar seg stolt avbilde, omhyggelig poserende, foran en bil.

På siden, fra Paris
Seriøse motorjournalister bruker arbeidsdagen til å leke Esteban Gutierres eller Adrian Sutil.

På siden, fra Paris
Italiensk orgelkunst "konsert-on-demand».

På siden, fra Paris
Se så liten jeg var en gang

På siden, fra Paris
En gang fikk jeg laget en rustning

På siden, fra Paris
En dag var det noen som snekret meg

På siden, fra Paris
Morgenøvelse for seriøse motorjournalister: Klarer du å stave navnet ditt korrekt kan du vinne et skrapelodd.

På siden, fra Paris

En bilutstilling inneholder mye mer enn bare biler – i hvert for dem som kan se. Vi har sett – og bringer noen av de muntrere resultatene.

Jon Winding-Sørensen Tekst og foto Jon Winding-Sørensen Tekst og foto

Publisert mandag 20.10.2014 - 10:00

Den gangen vi betalte for film og fremkalling, kom vi kanskje hjem fra en bilutstilling med 4 x 36 bilder.

Da måtte vi tenke oss ganske grundig om før vi trykket på knappen.

Det ble, så vidt jeg husker, ganske gode bilder av det.

I dag går kameraet av nærmest av seg selv, virker det som, bare man retter det mot noe. Det er ikke sikkert det blir bedre bilder av det, men det blir hvert fall flere.

Det betyr også at vi får med oss mer enn vi gjorde før.

Mer søppel selvfølgelig, men også minner som ville vært forsvunnet i løpet av to minutter før.

Jeg tror ikke jeg hadde brukt dyrebar film på de spesielle Testa Rossaene jeg fant i Paris nå, og da snakker jeg ikke Ferrari.

Eller fotografer og pressekolleger som nok ikke akkurat var det (spesiell agenda det der, jeg har kranglet med arrangørene i to måneder om å få med meg inn en genuin hjelper på pressedagene, uten hell. Da er det morsomt å dokumentere hva man slipper på feika pressekort).

Og en 500 i ståltråd er for herlig til ikke å forevige – når det ikke koster noe mere.

Kos dere med denne kjappe, alternative, gjennomgangen.