Polske muskler, engelsk trener

Vi har bragt frem polske Arrinera nå og da. Svært ofte, det innrømmer jeg gjerne, fordi det alltid er gøy å spørre om hvorfor kan ikke vi når polakker, tsjekkere, bulgarere og slovaker kan.

Men også fordi bilen er – håper jeg - verdt å følge.

De tidligere bildene vi har sett av den har vært eksempler på at det heldigvis er det som ligger under skallet som er viktigst.

Forsøksbilene har sett ut som en mislykket blanding av litt Lambo, litt Ferrari, litt gammel McLaren og ellers hentet fra de underligste kilder.

Ikke akkurat en design som gjorde at du gikk i bakken av pur begeistring.

Nå begynner den åpenbart å nærme seg katalogfotograferingsstadiet.

For det første har modellen endelig fått et navn. Hussaraya. (Hvorfor synes jeg det høres Paganisk ut?)

For det andre fordi den begynner å se skikkelig ut. Fremdeles er det en del Ferrari der, det er vanskelig å unngå, men nå henger i hvert fall alle elementene sammen, uten at den har antydninger av sterile tyske såpestykker av den grunn.

Den står på 19-tommers felger, med dekk som er virkelig fete, og akslene ligger 270 cm fra hverandre. Utvendig måler den 445 x 206 x 119 cm og den veier 1300 kg. Forholdsvis respektabelt.

Motoren er en gammel kjenning for alle som skal starte opp med egen superbilbygging, en 6,2-liters GM V-åtter som vel egentlig kan leveres med akkurat det hk-tallet du selv ønsker, herfra og til 1500.

I dette tilfelle hentes det ut 650 hester, og de distribueres via en seks trinns Graziano-kasse.

Karbonfiber platene omslutter et chassis som er hentet fra England. Det er Lee Noble som står bak den avdelingen. Han bygde i sin meget avanserte kitcars som het Ultima, en av dem ble brukt til de første landeveisprøvene med det som ble til McLaren F1 – bedre attest er det vanskelig å få.

Og etter det har Lee Noble bygget superbiler som Noble M-12. (Du finner mye mer om ham hvis du legger inn Noble i fritekstsøket til høyre).

Han skal også være med på å finpusse bilen før den skal presenteres for alvor. Godt å ha med en som ikke er helt ukjent med 3,2 til 100, 0 til 200 til 0 på 14,3 og 340 km/t på topp.

Men, forteller folkene bak, det er en detalj til som også gjenstår før produktet er klart. Nå holder de nemlig på å jobbe med PPG for å finne noen helt eksklusive farger for den nye Arrinera.

Det kan vel ikke være så vanskelig, kall for eksempel en spesiell svartfarge for Arri Nero. Og den kongeblå varianten kan jo ikke hete noe annen enn Noble Blue.