-
Tellnes Autosenter AS:
Tungbil- og lettbil Mekanikere
-
Auto-Benz AS:
Bilmekaniker
-
Xpeng Motors (Norway) AS:
Regional Ettermarkedsleder
-
Rettedal Bilkontroll AS:
EU-kontroll, produksjon og lager, kombinert stilling
-
Alfie Bilskade AS:
Biloppretter
-
Bilia Drammen:
Bilmekaniker, Volvo/ Xpeng Drammen
-
Bilia Norge:
Bilmekaniker, BMW Skøyen
-
Tryg:
Salgssjef Bilkanalen Enter og Tryg Forsikring
-
Werksta Bergen Åsane:
Verkstedleder
-
Strømmen Bilverksted AS:
Bilmekaniker - Personbil
-
DNB Bank ASA:
Bruktbilselger
-
Andresen Karosseri AS:
Biloppretter
-
Bilhuset Viken AS:
Teknisk Leder
-
RG Mobility AS:
Takstmann
-
RG Mobility AS:
Key account Manager
-
Bilservice AS:
Bilmekaniker
-
Hovfaret 17B:
Ledige kontorplasser
Romfart, gruvesopp og firehjulstrekk
Sist jeg var med Skoda på en 4x4 presentasjon tittet jeg inn i Russland. Denne gangen ble det ganske mye mer. Pluss 4x4!
Det er mye bonus i denne bransjen. Skoda har introdusert 4. generasjon Haldex for å styre firehjulsdriften.
Det betyr at den oppdaterte Octavia har fått oppdatert firehjulsdrift etter at vi første gang møtte 4x4 Octavia nesten i Murmansk, eller i hvert fall i Ivalo for nesten 4 år siden.
Den gang fantes det ikke noen ny Superb i Skoda-slekten ennå, men det gjør det nå, så samtidig med at Octavia ble oppgradert ble Superb utstyrt med det samme systemet.
I praksis betyr det at du stort sett kjører med forhjulsdrift, ved vanlig kjøring er det bare fire prosent av momentet som overføres til bakhjulene. Men når behovet er der overføres det som trengs, inntil 50 prosent av det tilgjengelige, til bakhjulene.
Avviker
Raskere og mer effektiv kraftfordeling er selvfølgelig blant fordelene i den nye Haldexen, samtidig som den skal oppføre seg mer harmonisk sammen med resten av drivverkets elektroniske hjelpemidler, for eksempel stabilitetskontrollen.
For å demonstrere det hadde fabrikken lagt opp til en imponerende presentasjon i Kiruna. Noe landeveiskjøring den første dagen. Overnatting i Is-hotell for de som ville det (en av Sveriges mest berømte turistattraksjoner forresten med opprinnelse i at et kjent vodka-merke begynte å servere stoffet i is-glass!) og fire timers varierte øvelser på isbane den neste dagen.
Siden denne nedskriver er en gjennomført kyniker og er overbevist om at dersom det er feil å finne på en ny bil, så finner man dem i hvert fall ikke på en prøvebane i regi av de som i så fall har størst interesse av å skjule eventuelle feil, så BilNorge tok seg i stedet en tur på bygda – jeg mener, hvor ofte er man egentlig i Kiruna i januar? - og opplevde:
1): Knott-drift
En OK-stasjon i Vittangi der en muggen bestyrer fortalte om en ny svensk lov som krevde at alle stasjoner som solgte mer enn 1000 kubikkmeter drivstoff i året nå MÅTTE ha tilbud på et fornybart drivstoff også. 400.000 kroner vil det koste å installere en etanoltank og pumpe, og det finnes ikke en eneste slik bil her oppe, fortalte han, men la til at Roger Bergdahl i Korilombolo planlegger å tilby ved.
En av kundene hans har tilbudt seg å bygge en knottgenerator-drevet bil, og dermed skulle lovens bokstav være fulgt, og småstasjon-konkurser være unngått. Det skal bli et stort møte i Pajala om noen dager, der det skal skrives en kraftig protest mot den nye loven.
2): Romturisme
Det er helt utrolig hva turistene tilbys av transport der oppe, hundespann, truger, snøscooter, reinsdyr, islandshester, men om et par år vil de også bli tilbudt en tur i verdensrommet.
Richard Bransons firma Virgin Galactic skal første sende sin SpaceShipOne opp fra Mojave-ørkenen, men fra 2012/2013 skal man kunne tar turen fra Esrange,
Nordlysforskningsfeltet rett utenfor Kiruna. Han kommer til å tilby to turer, en ganske kort, opp og ned igjen med en smule vektløshet. Og så den lange turen, den til 1,3 millioner som hittil 400 personer har meldt seg på.
Da vil du sveve oppi der et par timer, og er du heldig vil du fly rett gjennom nordlyset. Du vil gå gjennom hele området fra 6G (veier du 80 kg, vil du veie nesten 500 kg der) til vektløshet.
Vi var der noen timer etter at Stephen Attenborough, som er Bransons håndplukkede sjef for Galactic, hadde holdt en pressekonferanse der opp hvor han fortalte at nå skulle de velge ut noen få håndplukkede reisebyårer som skal få være agenter for disse turene. Vinnerne vil vi bli kjent med på den store reiselivsmessen TUR 2009 i Stockholm i mars.
De av dere som er noe interessert i teknikk: gå inn på www.scaled.com og se hva som skjer når Burt Rutan bruker innsiden av hodet sitt til å konstruere noe så fantastisk som SpaceShipOne.
3): Sopp & trikk
En tur ned i gruvene, de fleste av dere vet vel at Kiruna er gruver og LKAB og malmtog til Narvik, til LKAB-museet. Og hva finner jeg spor av der? Jo: Verdens nordligste sporvei som LKAB anla i 1905 og som gikk både over jorden og ned i grubene og som hadde spor ut til de forskjellige boligområdene i byen.
Dit kjøpte de trikkemateriell fra resten av Sverige slik at her hadde de en virkelig imponerende samling gamle trikker, inntill bussene overtok i 1958. Men det var ikke den eneste gruveoverraskelsen. For inne i et enormt rom, som tidligere hadde vært styresentral for klimaet i grubene, ble det nå dyrket sopp! Og ikke noen tråkige champignoner, men en japansk delikatesse som heter Shii-Take.
Et par hundre kilo i uken og grunnlag for blant annet en aldeles fantastisk suppe.
4): Løy
De fleste har kanskje møtt Løyrom. Jeg ante ikke hva slags fisk denne elegante rognen kom fra. Hvem har hørt om Løy, eller Løye – bortsett fra Rogalendinger og da betyr det noe annet.
Jeg fant et uprentensiøst lite lunchsted, (mens mine kolleger sannsynligvis fremdeles hentet mye lærdom fra breisladd og snøsprut) hvor de serverte Løyfilet!. En aldeles praktfull liten rødkjøttet fisk som ingen der kunne fortelle meg det norske navnet på. Røye sa mine norske kolleger etterpå, men jeg tvilte for det har jeg spist og dette var noe helt annet.
Lågesild viste navnet seg å være, kjent fra Lågen og Mjøsa, (og Pasvikelven) men jeg har ikke hørt om noen som foredler Lågerogn eller serverer denne laksefamiliefisken som en delikatesse i Norge.
5): E10
Tro ikke at jeg ikke kjørte bil også. Her er noen av stasjonene på de 12 mil, eller så, fra Kiruna til Riksgrensen: Krokvik, Rautas, Renfors, Alajärvi, Bergfors, Torneträsk, Stenbacken, Kaisepakte, Stordalen, Abisko, Bjørkliden, Tornehamn, Vassijaure, Katterjåkk.
Ikke akkurat BILs vanligste testrute, for å si det sånn. Og fra akkurat den ruten kom et meget muntert gjeng fra Gold Wing Club Norway, Narvik avdeling, som skulle på flyet til Stockholm for å dra på den nyåpnede motorsykkelmessen der.
De fortalte meg at de hadde kjørt sykkel på denne ruten for å komme til flyet i Kiruna. Jeg trodde dem faktisk, for det var praktfull vei, nydelig vær og ikke mange kuldegrader. Men de hadde bløffa.
6): Skoda
Bilen ja. Jeg hadde det praktfult bak rattet i en Superb. Jeg klarte til og med å sladde litt når jeg ønsket, men det måtte en provokasjon til. Det er ikke åpenbart at verken Octavia eller Superb mister vesentlige volumer i bagasjerommet, fordi om bakhjulene også får en drivaksel hver med en differensial mellom deg.
Og for dem som ikke synes at 4x4 alene er tøft nok kan jo Octavia også levers som Scout der bakkeklaringen har økt fra 163 til 180 med mer. Siden Superb ikke vil være dårligere kan du bestille den i en Bad Road (hallo – gikk det ikke an å finne et litt mer fancy navn?) utgave der understellet heves fra 139 til 158 mm.
Superb finnes med 160 hesters TSI motor og enkleste utstyrspakke (som allikevel er svært omfattende) for rett under 400.000 kroner. Med 170 hesters dieselmotoren og samme utstyrsnivå er prisen litt over 430.000. Så var det Octavia. Stasjonsvogn er det vi snakker om.
Med 105 hesters 1,9 liters TDI motor og enkleste utstyr (som tross alt inneholder minst åtte slike tre-bokstavs elektroniske forkortelser som skal hjelpe deg når du har dummet deg ut, i tillegg til oppvarmede speil og annet snadder) koster et stykke under 300.000 mens du får en topputgave med 140 hester TDI motor for rett over 350.000 kroner.