Superbil fra Down Under

Han har lest registreringsstatistikken og kan fortelle at i fjor ble det solgt 120 biler som kostet mer enn 300.000 A$, og at salget av slike biler har økt med et snitt på 16% hvert år de siste årene.

På spørsmål om hvorfor noen skulle kjøpe et forholdsvis ukjent australsk hjemmebygg i stedet for et etablert merke, er svaret greit: dette blir den raskeste i landet, eksotiske materialer, eksklusivere enn alt annet. Og samtidig med mekaniske komponenter hentet fra biler som har en service back-up.

Med seg i prosjektet har han blant annet en ex-Rolls Royce chassis-ekspert som har jobbet med bilparken til Sultanen av Brunei i den siste tiden. Thomas skal også hente F1-folk til å bygge kompositchassiset og –karosseriet.

Selvfølgelig kan det hende at det går, men når jeg drar en liste over tidligere Australske bildrømmer kan vi ikke akkurat påstå at historien er full av suksesser. Men en gang må det kanskje snu?

Fortell meg hvilke av disse spesialene (i alfabetisk rekkefølge) du husker fra skoletimene du hadde i Aussie Specialities (eller var det de timene du alltid skulket?):

• Ascot: glassfiber-spesial på 50-tallets Boble.
• Bolwell Ikara: Et par prototyper, lettvekt åpen to-seter med Golf I motor.
• Bolwell Nagari: Åpen glassfiber-rod med Ford V8, få eksemplarer men kult-bil i dag.
• Buchanan Cobra: Ikke akkurat noen Cobra klone, 50-talls åpen ”sports”bil bygget på – av alle ting – Standard Ten biter.
• Buckle Coupé: enda en femtitalls glassfibergreie med Zephyr-deler. 2 dusin fremstilt.
• Giocattalo – en eller annen trodde at dette var italiensk og betød leketøy, men moro var det – en styla (!) Alfa, med Holden V-åtter. Hårete.
• Holden GTR-X, seriøst ment glassfiber-coupé på et Torana chassis. Ble med den ene 1970-prototypen.
• Llinga, en avansert alu sports-coupé med 4,4 liters Leyland V8. Vekk etter 2 prototyper.
• Leyland Force 7, Enda en seriøst mest superbil fra en etablert produsent. Avledet av P76, produksjonsbilen. Et par prototyper ble bygget, de få som ble laget har overlevd til i dag.
• Purvis Eureka var et plastskall med Boblemekanikk.
• Triad så ut som en Esprit og var utstyrt med motor fra Volvo. Ikke akkurat livets rett, viste det seg.

Sånn sett høres prosjektet til Thomas litt mer ambisiøst ut, men har det noen større sjanse til å overleve? Han håper det selv i hvert fall – slekta har allerede lagt inn 500.000 australske dollars i eventyret.

Av Jon Winding-Sørensen – bilnorge.no