Toyota tenker smått

Gammelt nytt

Det er med andre ord ikke noe som skjer hver dag at fremmede slipper inn i Toyotas designfestning, der den kneiser i åskammen ved Nice. Og når Toyota kombinerer en presentasjon av anlegget med en nøye gjennomgang av en 14 måneder gammel konseptbil, begynner man å ane at her er det noe de ønsker å fortelle.

På direkte spørsmål svarte da også den nåværende sjefen for avdelingen, Tokuo Fukuichi (han er forresten den tredje presidenten der på seks år!) at selvfølgelig tenker Toyota hardt på at de har lovet å senke flåteforbruket sitt til 140 g CO2 pr km innen 2009, og at de også må tenke mikrobiler for å nå dette målet.

Mellom ForTwo og Aygo

For den bilen vi var invitert til å gjennomgå var ENDO. Den sto på Frankfurt-utstillingen i fjor uten å samle særlig oppmerksomhet. Nå flokket journalistene seg rundt Laurent Bouzige, den unge designeren, som måtte gjenta og gjenta hva han hadde ment med denne mikrobilen.

Den er 40 cm lenger enn lille-Smart og 40 cm kortere enn Aygo, den har et interiør som er så fleksibelt at den til nød kan romme tre eller fire personer – den siste eller de siste på geniale klappseter bak. Den har sidedører som åpner nesten parallelt med karosseriet og den har en plattform som tillater en rekke forskjellige fremdriftsmetoder.

Også Europa

Vi har sett ferske mikrobil-forsøk fra europeiske fabrikker også. Opel viste sin Trixx i Geneve i 2004 mens Renault dukket opp med Zoë i Geneve året etter.

Smart er selvfølgelig pioneren her, men de har jo rotet til sin unike oppskrift i katastrofal grad.

Det virker altså nå som om det er Toyota som tenker hardest på biler i denne klassen. Og dersom denne japanske giganten skal ta innersvingen på europeerne på et område som har vært eksklusivt deres (tenk Fiat 500, tenk den opprinnelige Minien), har jo europeisk industri bare seg selv å takke.

PS! Denne konseptbilen het opprinnelig ENVOL inntil Toyota oppdaget at navnet tilhørte noen andre. Av en eller annen grunn valgte man ENDO isteden.

Jeg går ut fra at målgruppen er unge, urbane og sportslige (gjerne risikosportslige) folk. I BMX-kretser (og etterhånden blant mountainbikere) er ”endo et uttrykk for den euphoriske følelsen når man har hatt en forhjulswheelie og går over styret like før man treffer grusen med hele ansiktet.

Som i: ”Jeg traff DEN steinen og hadde en herlig endo, søster”