Wunderbaum får kulturstatus

– Et av formålene ved å lage en “råne”-utstilling på Norsk Vegmuseum er at museet skal bli bedre kjent med rånere og i enda større grad komme i kontakt med ungdom, forteller Anja Aaboen Sletten til Gudbrandsdølen Dagningen.

Hun er formidlingsleder ved Norsk Vegmuseum ved Hunderfossen og forteller at de skal åpne denne utstillingen i mai. Bakgrunnen for utstillingen er gravalvorlig, en hovedoppgave i sosiologi som handler om 18-åringer og kommunikasjon. Råning er en del av innholdet, og det er derfra Vegmuseet tar over. Tett kontakt er knyttet til fagmiljøer som for eksempel Mjøndalen Rånebilklubb.

Selv om vi er sterke tilhengere av Rånekulturen – bare det at det på norsk heter Rånere og ikke Raggere eller et tilsvarende oversatt navn, viser jo at dette er en genuin folkebevegelse – regner vi med at også mot-stemmer som for eksempel Ungdom mot Rånere kommer til orde på utstillingen.

Men ellers ser vi med lengsel frem mot innslag som Rånernes 10 Bud (Sjette bud er for eksempel at dekkene til sammen skal utgjøre minimum 1/4 av bilens bredde), eller den lange listen med “Råning fra A til Å (der Z forteller om Zetor: Typisk rånetraktor).

Utvilsomt vil utstillingen også bli sterkt preget av lyd. Denne oppskriften på Sprengt Wunderbaum er konge i sammenhengen: “Jeg hengte en Wunderbaum (King Size) i bassrefleksrøret for å spre lukten godt når jeg spilte mye bass. Jeg er veldig glad i bass og klarte derfor å spille så den store fine baumen min ble revet i to av bass-trykket”.

Man må forøvrig være klar over at en uskrevet råne-regel er at man aldri fjerner utgåtte Wunderbaums. En skikkelig rånebil har derfor et interiør som er forholdsvis innskrenket sammenliknet med hva det kunne vært.

Selvfølgelig ser vi også frem til serveringen på Vegmuseet i denne perioden. “Pølsebua (for rånerne) er et must. Aller helst ei gammal, sliten bu med feit og utiltalende betjening, gammal frityrolje og klisne hamburgere heter det i en lyrisk beskrivelse. Og vi regner jo med at det blir plass til en skikkelig stripe på museet. “Stripa er den første, største og viktigste faktoren. Uten stripe, ingen virkelig råning. Den bør være minimum 200 meter lang, enten av typen frem-og-tilbake, eller av typen rundt-i-ring, rundt et kvartal i en fast retning leser vi i den klare beskrivelsen på Åsulv Tømmerslands Widunderlige Werden-side.

Hos Nygaards Råne-orientering kan vi også lære mye nyttig. For eksempel at det å være råner forplikter. Det forplikter deg blant annet til å ha en blondine å være sammen med. Hårfargen spiller ingen rolle, det er det som er inni som teller!

Vi gleder oss til en utstilling som sikkert kommer til å ta seg av mye av det urnorske som ligger i denne kulturen. Bare tenk på den geografiske tilhørigheten. Lag en avstemning om Norges råne-hovedstad – det blir sikkert 45 kandidater som ender opp som likestilte. Eller tenk på egen norsk produksjon av laksetrapper til Ascona. Og de 30 år gamle postordrekatalogene fra forlengst avdøde rekvisita-forretninger. Dessuten må vel også båndene trekkes til de svenske raggarne og derfra til USA.

Utstillingen skal heldigvis være åpen helt frem til våren 2004, slik at alle skal få god tid til å studere fenomenet.