Farvel til DeLorean

Hadde ikke John Z. DeLorean rotet seg bort i drømmen om egen bil, og hadde han fortsatt i GM hadde han endt som en slags Bob Lutz. Høyt oppe, men ikke på topp, med rykte som litt av en villmann (”men det er jo slike GM trenger”) og elsket av journalister fordi han promoverte morsomme biler og snakket i effektive overskrifter.

Han spilte saksofon og kom inn på en teknisk høyskole på et musikkstipend. Han ble utdannet ingeniør, startet hos Chrysler i 1948 , gikk deretter til Packard, men flyttet til GM i 1956 og utviklet snart en livsstil og et bilde utad som var ganske fjernt de typiske GM-bokholdertypene.

Med sine smykker og sine fargerike klær var han meget mer Hollywood, California, enn Detroit, Michigan. Han ble sjef for både Chevrolet og Pontiac divisjonene og det er vel særlig Pontiac GTO han huskes for – den satte i gang mye morsom i amerikansk muskelbil-miljø.

Da han sa takk for seg i 1973 var han sjef for all bil- og truck-virksomhet i Nord Amerika, men så skulle han altså på død og liv bygge sin egen sportsbil. Han startet sitt nye firma i krigsherjede Belfast i 1973 og fikk masse støtte fra Storbritannia for å sette opp sin lovede bilfabrikk der.

En håpløs konstruksjon, med den tunge Volvo/PSA/Renault V6 motoren langt bak i et tungt karosseri av skinnende rustfritt stål med et chassis som kanskje ikke tilhørte de mest avanserte. Selv om han fikk hjelp av både Colin Chapman (det resulterte blant annet i en skattesak med skikkelig smell, en av Lotus’ ansvarlige måtte i fengsel) og Italdesigns Giugiaro, var ikke DMC-12 den bilen verden tørstet etter da den kom på markedet i 1981.

To år og snaue 9.000 biler etter sank selskapet, flere offentlige midler kom ikke, det var begynt å komme spørsmål om engasjementet i Parlamentet (til sammen puttet vel britene nesten 1 milliard kroner i prosjektet) og DeLorean begynte å bli ganske desperat..

At han virkelig handlet kokain ble aldri bevist, politiaksjonen der han tilsynelatende ble tatt på fersken, i ferd med å pushe for 20 millioner dollars, hadde en del formelle mangler, så det ble aldri noen sak av det.

Men alle årene etter dette brukte han til å slåss mot rettssaker der han ble beskyldt for bedrageri, narkohandel, falske informasjoner til investorer eller skatteunndrag (blant meget annet), og han brukte også mye tid på å hindre at han skulle utleveres til Sveits eller Storbritannia. Dessuten måtte han føre saker mot en del av sine tidligere advokater for å bestride deres honorarkrav.

Allikevel fikk han tid til både å gifte seg for fjerde gang, og å konstruere en ny sportsbil som han planla å selge for 20.000 dollars. Så sent som tirsdag i forrige uke ble han intervjuet av Bloomberg News og sa at han visste utmerket godt hvordan GM skulle komme seg ut av den hengemyra de befant seg i i dag. ”Men da må Rick ringe meg og betale for å finne det ut”, tilføyde han.

Rick Wagoner, GM-sjefen, sa etter at det ble kjent at DeLorean døde av slag søndag at ”John DeLorean var en av denne byens virkelige karakterer, bigger-than-life, som sikret seg en fremtredende plass i vår bransjes historie. Her hos GM vil han for alltid bli husket som far til GTO som virkelig startet muskelbil-dilla i 60-årene”.

Og jeg vil huske John Zachary DeLorean som mannen som skrev ”On a Clear Day you can see General Motors – en bok som virkelig viste litt av innsiden av verdens største bedrift den gangen, og som en som i et par intense år rulet alle bilutstillinger, med sin fremtoning og sine sitatvennlige utsagn.