Lexus i akryl i Milano

Når jeg sier Møbelmesse i Milano, så er det ikke akkurat det det er. Riktignok er alibiet at en stor møbelpresentasjon finner sted på det enorme messeområdet rett utenfor Milano, i Rho – der forresten Zagato holder til.

Samtidig er byen snudd på hodet.

I løpet av en snau uke er det ca. 500 presentasjoner, åpninger, visninger, debuter – eller hva de kaller det inne i byen. Showrom, gamle fabrikklokaler, butikker – alt blir bygget om til noen dagers in-your-face. Og da snakker vi ikke møbler, men moter, design, livsstil, trender (de som kommer i morgen), mat, kunst – og kanskje enda et møbel eller to.

Zwarovski – de med krystallene – innkaller store kunstnere for å lage fantastiske installasjoner i gamle vareskur. Adidas er så stolte av skoene sine at de legger ned mange hundre tusen euro for å vise noe som i hvert fall ikke er sko. Og Lexus overtar et helt museum i sentrum av byen for å vise en ny vri på sin L-finesse design filosofi.

Gedigent

Dette er bare tre av de 50 høydepunktene som står der i fem døgn, og så – vekk. Jeg kan forsikre at dersom Høvikodden eller Stenersen eller Astrup Fearnley hadde hentet hjem en av disse installasjonene, hadde den stått til ut november.

Dette er gedigne saker, og hvem rynker på nesen over kommersielle interesser og kunst? Hadde vi hatt de praktfulle gamle kirkene hvis ikke kirken hadde lagt penger i disse reklame-objektene?

Årets Lexus-installasjon var (nok en gang) et stupmørkt rom, men ved hjelp av finurlig lys oppdaget man først en rekke benker og seter – de nesten svevde i luften med sin krystall-virkning. Og så så vi den, langt der fremme – en transparent Lexus LF-A. Den så også ut som disse krystallfigurene du kan få kjøpt der du også ser biter inne i figuren som ligger lagvis på hverandre.

Fujimoto

Denne var bygget opp av akrylplater, og virkningen var slik at du så dashbordet inni, og setene og motor og aksler og skiver og hjul var på plass. Imponerende teknisk, og hvis man glemte at dette var en fantastisk 1:1 reproduksjon, men bare lot seg metafysisk blåse med av krystallvinden, var det en utrolig artistisk virkning.

Denne gangen hadde Toyota hentet Sou Fujimoto for å tolke Lexus-budskapet. Han er stappfull av utmerkelser etter at han fikk sitt første løft med Architectural Revue Award i 2005. Boken hans, Primitive Future, er en av de beste bøkene om arkitektur jeg har lest.

Det er egentlig fantastisk av Lexus å gjøre disse tingene. Det er tvilsomt om de selger noen flere biler i Norge på grunn av det. Kanskje ikke i Italia heller. Men innsatsen gjør at Bil får en annen dimensjon, en dimensjon den kanskje trenger nå om dagen?