Ferrari 599 V12 Hybrid
Ferrari 599 V12 Hybrid
Ferrari 599 V12 Hybrid
Ferrari 599 V12 Hybrid
Ferrari 599 V12 Hybrid
Ferrari 599 V12 Hybrid
Ferrari 599 V12 Hybrid
Ferrari 599 V12 Hybrid
Ferrari 599 V12 Hybrid
Ferrari 599 V12 Hybrid
Ferrari 599 V12 Hybrid
Ferrari 599 V12 Hybrid
Ferrari 599 V12 Hybrid
Ferrari 599 V12 Hybrid
Ferrari 599 V12 Hybrid
Ferrari 599 V12 Hybrid
Ferrari 599 V12 Hybrid
Ferrari 599 V12 Hybrid
Ferrari 599 V12 Hybrid
Ferrari 599 V12 Hybrid
Ferrari 599 V12 Hybrid

Grønn Ferrari

Ferrari viste en grønn 599 GTB Fiorano på Genève-utstillingen. Det var ikke vakkert, men ganske spennende.

Publisert Sist oppdatert

Jeg husker første gang jeg fikk servert Grønn Chartreuse. Godt var det ikke, jeg likte det faktisk ikke, men anledningen krevde at jeg var høvisk begeistret, og et sted langt nedi mellomgulvet merket jeg at dette egentlig kom til å gjøre godt.

Akkurat det samme opplevde jeg da jeg sto foran en ganske mattgrønn 599 på den ellers ganske tradisjonelt røde Ferrari-standen.

Bilen er en hybrid, slik vi forstår hybrider og det betyr igjen at forbruket er nede på 1,1-veien, slik teknologien ble utviklet i Formel 1 i fjor og så lagt død.

Men i motsetning til Porsche som har hentet svinghjulmagasinert energisystem fra Williams, bygger Ferrari på sitt eget, meget mer konvensjonelle, batterilagringssystem.

LES OM: Porsches andre hybrid

Det er foretatt store inngrep i bilen. Foran V12-motoren på nesten 6 liter, er det nå montert en dynastarter. Den drar når den skal dra, og avleverer strøm når den er dynamo.

Under gulvet er det et sett Li-ion-batterier og bak girkasse/diff-enheten finner vi elektromotoren, der den ekstra kraften slippes løs fra.

Den kan yte 100 hk i korte raptuser, slik at hestekrafttallet som kan hentes frem i korte perioder - for eksempel ved forbikjøringer - øker fra seriemodellens 620, til KERS-utgavens 720.

Hele denne elektriske tilleggspakken veier bare 100 kg ekstra, slik at vekten øker fra 1700 til 1800 kg.

Men hvis man ikke bruker batteriene til å jage konkurrenter på en racerbane, er de store nok til å ta deg gjennom den nye europeiske kjøresyklusen i 800 sekunder – litt over 13 minutter.

Det betyr at forbrenningsmotoren bare er aktiv i 400 sekunder og det betyr igjen at forbruket er nede i 1,16 liter pr. mil – der standardutgaven må kvittere for 1,79 når det skal regnes avgifter.

(Ferrari sier forresten at kjøreegenskapene er blitt enda bedre fordi tyngdepunktet er kommet lavere. For meg blir dette helt bakvendt – jo mindre tyngde, med andre ord, jo mindre tyngdepunkt, nesten samme hvor det ligger, jo bedre.)

Ny syklus

Hvilket selvfølgelig er vanvittig feilaktig. Man kan overhodet ikke sammenligne forbruk fra den vanlige kjøresyklusen med det man oppnår ved den nye europeiske – NEFZ som den heter.

Her bygges hybrider, enten det er med boost som her, eller med range extender som hos Opel Ampera, med nøyaktig slik batterikapasitet at forbrenningsmotoren ikke slår inn før øvelsens siste tredel, som er simulert landevei.

Men det fratar allikevel ikke Ferrari æren fra endelig også å overføre sin miljøtankegang til bilene. Vi har forresten sett stopp/start også hos Ferrari – på California fra nå.

Men mer imponerende er det at på fabrikken har de installert solceller nok til å redusere kraftbehovet fra eksterne kilder med 210.000 kW hvert år.

Dessuten er det installert et avansert trigenerator-anlegg (som produserer kraft, varme og kjøling fra samme kilde), noe som har bidratt til at fabrikkens CO2 utslipp har sunket med 30.000 tonn pr. år. Det er ned 40 prosent, og betyr at i den grad Kyoto-protokollen fremdeles gjelder, ligger Ferrari 10 år frem i tid.

På den bakgrunn føyer Ferrari 599 V12 Hybrid seg inn i rekken av spennende miljøinitiativ fra denne rødeste av de røde.

Powered by Labrador CMS