Fleksible kasser - Del 2

- Del 1

Trekker på to

Ikke vær i tvil om at det denne gang handler om forhjulsdrevne biler – Yeti kan nemlig også leveres med firehjulsdrift i form av Haldex-system av fjerde generasjon, en utgave vi testet mot Toyota Urban Cruiser i Bil 11/2009.

C3 Picasso har den mest komfortable fjæringen av de to, noe som i praksis betyr at det går noe på bekostning av de dynamiske kjøreegenskapene.

Hjulopphenget vinner seg etter hvert som kilometerne forsvinner bak oss, på godt norsk vinterføre svelger det unna det meste av slag og vibrasjoner.

Et par detaljer trekker kjøreinntrykket ned: Clutchpedalen er tung, og også bremsene krever kraftig pedaltrykk. Styringen er ikke den meste kontante, men presisjonen er likevel akseptabel.

Yeti har den beste styringen av de to, og den har et hjuloppheng som jobber harmonisk og effektivt. Det er god balanse mellom komfort og sportslige tendenser.

Skulle vi bedømt kjøreegenskapene ene og alene ut fra hjuloppheng/fjæring, ville vi trodd at vi satt i en større bil.

Da vi startet testkjøringen fikk vi et inntrykk av høyere støynivå i Citroënen enn i Skodaen. Støymåleren viser at selve lydnivået ikke er høyere, forskjellen er at lydbildet er skarpere i C3 Picasso.

Småtørste

HDi-motoren med 1,6-liters volum og 109 hester er den største av tre motorer i C3 Picasso-programmet (de andre er 1.4 VTi/95 hk og 1.6 HDi/90 hk).

TDI-motoren med 2,0-liters volum og 110 hester er den største også hos Yeti – vel å merke når vi snakker om versjonen med tohjulsdrift. De to større TDI-motorene med 140 og 170 hester leveres nemlig bare på 4x4-versjonen.

Fabrikkens forbrukstall sier at bilene skal gå på en halvliter ved blandet kjøring – under gunstige forhold.

At de to småtassene, og spesielt Yeti, i praksis viser seg å være småtørste, skyldes i stor grad at mye av testen ble kjørt i kaldt vintervær i temperaturer mellom minus 26 og 12.

Utstyrsnivået

Begge testbilene har et anstendig utstyrsnivå, ikke overdådig, men akseptabelt.

Standardutstyret hos C3 Picasso omfatter blant annet bremseassistent, seks kollisjonsputer, cruise control med hastighetsbegrenser, ESP og rattbetjening av radio/CD-spiller.

Vår testbil har dessuten ryggesensor og en designpakke som inneholder 16-tommers alufelger og det enorme glasstaket. Men den har ikke lyktespylere.

Yeti har noen flere trebokstavers forkortelser, det vil si elektroniske støttesystemer som ESP, ABS, EDS, ASR og DSR, automatisk dekktrykkontroll, lyktespylere samt godt med surrekroker i bagasjerommet.

Den har også noe mer sikkerhetsrelatert utstyr, som for eksempel sju kollisjonsputer, inkludert knekollisjonspute for fører, og system for tilhengerstabilisering.

Som tillegg har vår testbil navigasjon, bi-xenonlys og parkeringssensor bak. To detaljer vi også setter pris på i Yeti, er kompass og regulerbar korsryggstøtte.

Sikkerheten er et punkt som skiller de to bilene. Yeti scoret en meget anstendig 5-stjerner i kollisjonstesten hos EuroNCAP, med totalt 93 poeng.

C3 Picasso oppnådde bare fire stjerner og totalt 85 poeng, hvor det var setene samt whiplash-beskyttelsen ved påkjørsel bakfra som var et ankepunkt.

Til sammenligning oppnådde VW Golf det beste resultatet hos NCAP i 2009 med 103 poeng.

Prisverdig

Det er ingen tvil om at C3 Picasso er prisvinneren av de to, noe som bare delvis kan forklares av Yetis høyere utstyrsnivå.

Den grunnleggende basis for avgiftsberegningen, spesielt motorytelsen, er så lik i de to bilene at det er vanskelig å se at dette kan forklare den store prisforskjellen. Sånn sett er det nærliggende å si at C3 Picasso gir mer bil for pengene.

Sist vi kjørte Yeti i test pekte vi på den mentale utfordringen det ville være for folk flest å betale over 400.000 kroner for en Skoda, vel å merke som firehjulstrekker.

Denne gang ligger utfordringen langt fra på samme nivå, men over 300.000 kroner er ikke akkurat billig for en liten MPV.

- Testvurdering og poeng Skoda Yeti