Fire hjul bra. Tre hjul best!

Det er jo ikke så rart. De fleste har aldri sett makan, og du skal være ganske godt bevandret i din bilhistorie for å vite forskjell på Beetle- og Barrel-bodied tre-hjuling. Denne er Beetle.

Og du behøver heller ikke vite at Morgan ble grunnlagt på ganske enkle trehjulinger for mer enn 100 år siden, og at slike kjøretøyer ble utviklet til formidable konkurransemaskiner i 20- og 30-årene.

Eventyrlig
Det er selvfølgelig helt genialt av Morgan å bringe oppskriften tilbake – alle drømmer vel om at turen bak rattet igjen kan få et preg av eventyr.

Og å sitte bak en lav frontrute, med toppene av en V2 motor stikkende opp langt der fremme, og med to hjul som henger fritt ut fra karosseriet, bare med noen sykkelskjermer over, slik at du kan følge alle deres fjæringsbevegelser, er et eventyr.

Da glemmer du fort at du bare har ett hjul bak deg – men jeg skal hilse og si at det gjør ikke medtrafikanter eller andre tilskuere.

For ordens skyld: her snakker dere med en virkelig erfaren trehjulist - Rotta, den hjemmebygde Morgan-klonen, mer enn 25 år siden, har vært Norge og Sverige rundt, en iskald mars var den på Sicilia, og var daglig transport i mange år. Moroere fantes ikke.

Harley
Morgans nye utgave tyder også i retning av masse moro. 500 kg er godt over Rotte-vekt, mens 113 hester fra en nesten 2-liters V2-motor, er et stykke unna hva en meget mindre, men meget mer hysterisk Moto Guzzi-motor gjorde for Rotta.

Til gjengjeld ser det ut som om Morgan-modellen er komfortabel, pålitelig og veldig pent satt sammen. Det kunne man ikke akkurat si om Rotta.

Morgan ønsket å bruke en Harley-motor. Av en eller annen grunn syntes Harley det var en dårlig ide, så dermed gikk Morgan bare rett til S & S, de som bygger motorer for Harley.

Så nå har Morgan en Harley-motor som ikke er Harley, men som det faktisk står Morgan på. Enda mer eksklusivt.

Den er koblet opp til en femtrinns Mazda-kasse og det burde være unødvendig å nevne at det er bakhjulsdrift. For noen herlige oppstell man kan få med denne oppskriften.

For to
To rommelige plasser er det i bilen, interiøret er nydelig, skreddersøm virker det som. Rattet må du ta av for å få plass under det – det er ikke akkurat noen døråpning du kan smyge deg inn gjennom. Og bak er det plass nok til bagasje for en ganske sportslig week end.

Det skal bli spennende å kjenne hvordan den føles på veien. Oppskriften er jo garantert retningsstabil. Masse vekt lavt nede langt foran. Da blir bakhjulets nesten eneste oppgave å holde karosseriet oppe fra landeveien. Solide skiver ser ut som virkningsfulle anker.

At den har en toppfart på nesten 200 km/t er mindre interessant, det er vind-i-håret, rumpa-lavt-nede som er betydningsfulle elementer i denne sammenhengen.

Billig blir den ikke, det ser ut som 25.000 pund, men hva gjør det? De fire som Norge får tildelt i år er allerede blåst.

SE VIDEO FRA PREMIEREN: